Hva om pandemien startet med et uhell – og verden forsøkte å dekke det over?

Hypotesen om at covid-19-viruset kan ha lekket ut fra et laboratorium i Wuhan ble lenge omtalt som en konspirasjonsteori. Biolog Sigrid Bratlie mener verden er blitt ført bak lyset.

I podkasten «Ekstra Lars» med Aftenpodden-programleder Lars Glomnes, forklarer molekylærbiolog Sigrid Bratlie hvorfor det har vært så vanskelig å stille spørsmål.

– Hele fagfeltet sitter dørgende stille i det som er en ekstremt viktig debatt, fordi de er helt livredde for å konfrontere Kina med noe som helst, sier Bratlie i podkasten som også publiseres hos politikkpodkasten Aftenpodden hver uke.

En teori ingen ville ta i

I 2020 var det bred internasjonal enighet om at koronaviruset oppsto på et matmarked i Wuhan. Den forklaringen ble raskt etablert som «sannheten».

Alternative teorier ble avfeid som konspiratoriske.

Men etter fem år med forskningspublikasjoner, lekkede e-poster og senatshøringer i USA, fremstår bildet langt mer komplekst.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi vet at forskere hadde egne, uoffisielle samtaler der de uttrykte sterk tvil om den versjonen de senere publiserte. Og det er et forskningsetisk problem, sier Bratlie i podkasten.

Samtalen kan du høre her, eller der du ellers finner podkaster. Samtalen ligger også ute på Youtube.

De snakker om blant annet:

• Hvorfor en internasjonal toppforsker gikk ut mot en norsk molekylærbiolog – midt i et foredrag på Rikshospitalet,
• Hvordan Slack-meldinger, croppede PDF-er og teknisk kløning avslørte noe langt større.
• At noen av verdens mest anerkjente forskere valgte å si én ting offentlig – og noe annet privat.
• Hvordan forskningsetikk, akademiske karrierer og forholdet til Kina henger sammen.
• Hva som faktisk foregikk inne i laboratoriet i Wuhan – ifølge det vi vet nå.
• Hvorfor Bratlie mener pandemien kan ha vært et uhell – og hvorfor det er viktig å finne ut av det.
• Hvordan hele denne debatten ble farget av Donald Trump – og gjorde det nesten umulig å være nysgjerrig.

I denne grundige saken fra Morgenbladet, kan du lese hvordan en av «motstanderne» til Bratlie ser på saken. Forskeren som tok et oppgjør med henne og andre i Oslo i 2024 forteller sin side av saken.

– Når jeg leser i disse norske avisene at man ikke skal stole på noe vi sier ... Det er bare absurd at man kan ignorere all forskningen om dette emnet og heller svitsje til konspiratoriske ideer om onde vitenskapsmenn, sier Kristian Andersen til Morgenbladet.

Bratlie har også møtt motstand fra norske forskere. Blant annet i et ferskt debattinnlegg i Aftenposten.

Politikk, presse og vitenskap

Podkasten handler ikke bare om pandemien, men også om hvordan vitenskap, politikk og presse fungerer – og hvordan geopolitisk press og prestisje kan spille inn.

Bratlie er tydelig på at det hun beskriver, ikke er en klassisk konspirasjon, men en «koordinert tildekking» for å beskytte politiske og diplomatiske interesser i en kaotisk tid.

– Det kan ha vært riktig å roe gemyttene tidlig i pandemien. Men når vitenskapen og mediene blir verktøy for makt, mister vi evnen til å forstå og lære av det som har skjedd.