Hva om media forteller litt om hva som faktisk virker på nye SUS

DEBATT: Hva skjer med tilliten til sykehuset vårt når nesten bare det negative blir fortalt – og hvilke konsekvenser kan det få for pasienter, ansatte, rekruttering og nødvendig omstilling?

Mens problemene får stor plass, skrives det sjeldent om alt som faktisk fungerer – og det er mye, skriver innsenderne. På bildet sykepleierstudent Daniel Usken som jobber som portør. Foto: Fredrik Refvem

De siste ukene har medieoppslag om Nye SUS stått i kø. Varsler, ombygginger og overbelastede ansatte dominerer overskriftene. Hva gjør det med tilliten når Nye SUS fremstilles slik i media?

De siste ukene har vi lest en rekke alvorlige saker fra Nye SUS. Varsler og bekymringer fra ansatte skal tas på største alvor – det er en forutsetning for trygg drift. Samtidig sitter vi igjen med en uro: Hva gjør denne formen for offentlig eksponering med befolkningens inntrykk av sykehuset vårt?

Kontinuerlig krise?

Vi som bor i Rogaland, er helt avhengige av et sykehus som fungerer. Når livet snus opp ned, må vi kunne stole på at akuttmottaket håndterer situasjonen. At intensivavdelingen har kapasitet. At helsetjenesten er stabil, forutsigbar og trygg. Derfor undrer vi oss over hvorfor interne varsler og uavklarte prosesser havner i mediene – ofte uten helhet, forklaring eller kontekst.

I hvilken annen organisasjon ville dette vært akseptert?
Og hva gjør det med befolkningens tillit når sykehuset fremstilles som en organisasjon i kontinuerlig krise?

Vi har også lest sterke utsagn, som når en medarbeider sier:
«Akkurat nå er det så ille at jeg gir familie og venner klar beskjed om at de må holde seg friske. Og hvis de likevel må på akutten, vil jeg være med.»

Vi forstår at dette uttrykker frustrasjon. Samtidig må vi stille spørsmål: Hvordan fremstår sykehuset når ansatte selv advarer sine nærmeste mot å komme dit?

Medienes valg

Aftenbladet har en viktig samfunnsrolle. Samtidig opplever vi at dekningen over tid beskriver Nye SUS nesten utelukkende som krise: endringsmotstand, opprop om flere ansatte og enkeltsaker uten kontekst. Det gir klikk – men bidrar ikke til den omstillingen vi vet må komme.

Demografien er nådeløs: flere eldre, mer kronisk sykdom og færre hender tilgjengelig framover. Helsetjenesten kan ikke løse dette ved å ansette flere alene. Det må løses mer gjennom smartere arbeidsprosesser, teknologi, prioritering og kompetanseutvikling. Når mediedekningen nesten bare løfter kravet om flere hoder, legges det lokk på den egentlige utfordringen: hvordan ruster helsetjenesten seg for en fremtid der bemanning aldri vil bli god nok?

På Våland var lokalene slitne og utdaterte, kvaliteten og standarden ulik mellom bygg og avdelinger. På Ullandhaug er det nå tatt i bruk nye, moderne lokaler, med mer likeverdige fasiliteter og bedre romløsninger. Dette er en betydelig forbedring som sjelden nevnes når overskriftene ensidig fokuserer på enkelthendelser, akutte utfordringer og antall skritt.

Vis oss det som virker

Endring er krevende. Nye bygg, nye logistikkløsninger og nye arbeidsformer innebærer innkjøring, feilretting og læring. Det tar tid, krever tålmodighet og stayerevne. Å male et bilde av permanent krise, midt i en slik fase, gjør ikke jobben lettere – verken for pasienter, ansatte eller ledere som faktisk skal gjennomføre forbedringer. Løsninger og nye arbeidsformer innebærer innkjøring, feilretting og læring. Det tar tid, krever tålmodighet og stayer­evne. Å male et bilde av permanent krise, midt i en slik fase, gjør ikke jobben lettere – verken for pasienter, ansatte eller ledere som faktisk skal gjennomføre forbedringer.

Mens problemene får stor plass, skrives det sjeldent om alt som faktisk fungerer – og det er mye:

• bedre pasientopplevelser i enerom som styrker verdighet, integritet og sikkerhet
• nye, lyse lokaler med topp moderne utstyr
• ansatte som hver dag strekker seg for å levere kvalitet

For at befolkningen skal ha tillit til helsetjenestene sine, trenger vi et mer balansert bilde. Ikke pynt – men helhet.

Hvem vil velge et sykehus i krise?

Tillit handler ikke bare om dagens pasienter. Det handler også om fremtidens fagfolk. Hvordan skal vi klare å rekruttere dyktige medarbeidere dersom bildet som tegnes, er et sykehus i vedvarende kaos?

SUS risikerer at flinke folk velger dem bort – ikke fordi virkeligheten nødvendigvis er slik, men fordi inntrykket de får, er det. Og denne risikoen blir ikke mindre når ansatte selv uttaler at de advarer familie og venner mot å komme til nye SUS. Hva signaliserer det til neste generasjons helsearbeidere?

Tillit til SUS er for viktig til å overlates til kriseoverskrifter og løsrevne utsagn. Vi håper derfor at både SUS og Aftenbladet framover klarer å vise et mer helhetlig bilde. For vi trenger et SUS som gir trygge helsetjenester til pasienter, er forutsigbart for ansatte – og tillitvekkende for hele Rogaland, Vårt SUS.

Disse signerer også innlegget:
Vilde Von Krogh, Stavanger
Hege Ertzeid, Stavanger
Oda Langfeldt-Omre, Stavanger
Casthory Jeevaharan, Stavanger
Else Ørstavik Hollund, Gjesdal
Kirsten Lode, Stavanger