Hva i all verden skal kronprinsen svare på de spørsmålene Aftenpostens politiske redaktør stiller?

Kronprinsessen har dummet seg ut, hun angrer dypt, og hun har beklaget. Og kronprinsen står fortsatt ved hennes side. Da er det på tide å gå videre, mener Kristin Clemet. Foto: NRK / NRK

Hva i all verden skal kronprinsen svare på de spørsmålene Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim stiller?

Teksten ble først publisert på Kristin Clemets blogg og Facebook-side.

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim skriver i Aftenposten at «kronprins Haakon må svare». Jeg vet ikke hvordan andre reagerer på artikkelen, men selv sitter jeg igjen som et stort spørsmålstegn etter å ha lest den.

Det er riktig nok godt kjent at Alstadheim gjerne går i tog mot monarkiet, og at han ofte kritiserer Kongehuset. Men hva er det kritikken består i denne gangen?

I kommentaren er Alstadheim kritisk til at kronprinsen ikke vil svare på «Epstein-relaterte spørsmål» når han er på besøk hos fiskeribedrifter i Møre og Romsdal.

Selv har jeg i grunnen stor forståelse for det.

Når kronprinsen er på besøk hos andre, så bør ikke disse besøkene overskygges av forhold som ikke har noe med besøket å gjøre. At ikke pressen vil ta slike hensyn, er ikke overraskende. Men at kronprinsen gjerne vil ta slike hensyn, er svært forståelig.

Men Alstadheims kritikk reiser flere spørsmål.

Hun har beklaget

For hva er det han syns at han mangler svar på?

Det er, etter min oppfatning, ingenting vi «må» ha svar på, eller som det er rimelig å kreve svar på. For hva i all verden skal kronprinsen svare på de spørsmålene Alstadheim stiller?

Hvordan håndterte kronprinsen en telefon fra kronprinsessen om at hun hadde begynt å føle seg utrygg i Jeffrey Epsteins hus? Når ble kronprinsen klar over at Epstein var en seksualforbryter? Hva gjør kongefamilien for å unngå å havne i dårlig selskap? Hvordan synes kronprinsen at kongefamilien har svart på de Epstein-relaterte spørsmålene så langt? Og hva har Kongehuset lært av Epstein-saken?

Alle med litt innlevelsesevne skjønner at dette er spørsmål som (indirekte) enten er besvart, ikke kan besvares, ikke kan forventes å bli besvart, eller som ikke trenger å bli besvart.

De trenger ikke å bli besvart fordi svarene ikke vil endre noe som helst. Vi har forlengst fått vite at kronprinsessen angrer dypt på kontakten hun hadde med Epstein, og at kronprinsen var kjent med kontakten.

Kronprinsessen har forlengst også beklaget sin kontakt med Epstein «på det sterkeste». Hun har sagt at hun «utviste dårlig dømmekraft», og at hun «angrer» på at hun «overhodet hadde kontakt».

Hun har kommet med en «dyp beklagelse» for sitt vennskap med Epstein, og hun har sagt «unnskyld» til alle hun har skuffet. Hun har også beklaget overfor kongen og dronningen, og hun har uttrykt sterk sympati med ofrene.

Om det omdiskuterte Google-søket har hun sagt at hun gjerne skulle ha husket hva det dreide seg om, og at hun har prøvd å finne det ut, men at hun ikke har lykkes. Men hun føler seg sikker på at det ikke kunne ha dreid seg om en avsløring av at Epstein var seksualforbryter, fordi hun mener at hun da ville ha reagert annerledes.

Flere i pressen (dog ikke Alstadheim) nekter å tro på denne forklaringen. Men hva i all verden kan kronprinsen gjøre med det? Forklaringen kan, som noen har vært inne på, være helt sann. Og det er jo vanligvis sånn vi oppfører oss overfor andre mennesker: Vi legger til grunn at det andre sier, er sant.

Kan ikke sammenlignes med en statsråd

Alstadheim sammenligner kronprinsen med en statsråd og viser til at en statsråd aldri kunne ha avfeid de spørsmålene han og andre i pressen stiller.

Men sammenligningen er søkt.

En statsråd står parlamentarisk og konstitusjonelt ansvarlig som ledd i kontrollen med statens maktutøvelse. Spørsmål og eventuell kritikk skal rettes mot statsrådens person, som representant for en institusjonell maktutøvelse, for å hindre ansvarsfraskrivelse.

Kongehuset har ingen politisk makt, og kronprinsens ektefelle har slett ingen slik makt. De kongelige har en seremoniell og representativ rolle.

Kritikk og kontroll av en statsråd er systemkontroll, uten nødvendigvis å være så personlig for statsråden det gjelder. For kronprinsessen er det nærmest omvendt: Kritikken koker ned til en smaksdom og noe sterkt personlig, uten betydning for om Norge styres godt eller mindre godt. Den oppgaven har våre folkevalgte.

Pompøst og uforståelig

Som folk kan vi miste tillit til de kongelige fordi de foretar seg noe kritikkverdig og dumt, slik vi nå åpenbart har gjort når det gjelder kronprinsessen. I slike situasjoner er det opp til henne og Kongehuset å forsøke å gjenvinne den tilliten hun eller Kongehuset har tapt.

Og skulle det norske folk komme til at vi vil avvikle monarkiet, så kan vi gjøre det. Stortinget stemmer over et slikt forslag i hver eneste stortingsperiode, men foreløpig er det ikke tegn til at det får flertall.

Jeg utelukker ikke at Alstadheim vil svare at Kongehuset lettere ville kunne gjenvinne tillit dersom kronprinsen svarer på alle de spørsmålene som han stiller. Men jeg tror ikke det. Jeg tror at det er mer sannsynlig at det bare vil avstedkomme nye spørsmål uten at det tilføyer noe nytt eller verdifullt til saken.

Mediene har en utrolig privilegert stilling ved at det er de selv som avgjør hva som har «offentlig interesse». Sånn må det være, men måten dette privilegiet – og ansvaret! – forvaltes på, virker av og til i overkant pompøst og uforståelig. I dette tilfellet er det rett og slett vanskelig å forstå hvorfor svar på den typen spørsmål Alstadheim stiller, har noen offentlig interesse av betydning.

Selv skulle jeg gjerne likt å vite litt mer om E24-avsløringen Aftenposten hadde i avisen denne uken, om det som ser ut som et nokså omfattende samrøre og bindinger mellom en av VGs journalister og Stein Lier-Hansen.

Men i Dagsnytt 18 tirsdag var det ikke mulig for VG-redaktør Gard Steiro å si noe som helst om dette, og han har heller ikke beklaget noe. Mitt tips er at debatten dermed også er temmelig død, enda svarene potensielt kunne hatt stor betydning for vårt syn på og tillit til pressen.

Det er på tide å gå videre

Aftenposten krever svar fra kronprinsen på spørsmål som jeg tror de færreste har noen interesse av å få svar på, annet enn eventuelt for å få dyrket sin egen nysgjerrighet. Årsaken er at svarene antagelig har null betydning for vår tillit til Kongehuset.

Det kan riktig nok være at noen tror at det fortsatt er mange viktige spørsmål som står ubesvart. Men skal jeg være ærlig, tror jeg det skyldes at vi kan bli «lurt» til å tro det av pressen.

Jeg er, i likhet med svært mange andre, blitt skuffet over det Epstein-dokumentene viser, og det er ikke rart at tilliten til kronprinsessen har fått seg en knekk. Intervjuet med henne og kronprinsen kunne nok, ideelt sett, også gitt noen tydeligere svar. Bare tiden vil vise om tilliten kan gjenvinnes.

Men etter min mening har Kongehuset sagt det jeg trenger å vite nå:

Kronprinsessen har dummet seg ut, hun angrer dypt, og hun har beklaget. Og kronprinsen står fortsatt ved hennes side.

Da er det på tide å gå videre.