Hva er ja-siden så livredde for?

Hele 89 prosent av Norges befolkning deltok i EU-avstemningen i 1994, skriver Heming Olaussen. På bildet: Plakater for ja-siden. Foto: Tor Richardsen, NTB

Hvorfor er ja-folk så livredde for en reprise av folkeavstemningen om EU i 1994?

Ja-siden i debatten om EU er offensive for tiden. Frykten for USAs president Donald Trump, frykten for Russlands president Vladimir Putin og frykten for klimakrisen.

Og frykten for et sannsynlig nei-flertall i en eventuell ny folkeavstemning frembringer stadig nye ideer om hvordan ja-siden skal få sin etterlengtede revansje.

Kunnskapsløshetens forbannelse

Sist ut er Erik O. Eriksen, tidligere leder av EU-begeistringens arnested Arena ved Universitetet i Oslo. Han er klar over at en folkeavstemning ikke er til å unngå i EU-saken. Som han skriver i et debattinnlegg i Aftenposten: «Norge har brukt folkeavstemninger om EU-medlemskap før og må vel bruke det på nytt om en ny søknad skulle være aktuell.»

Akk ja. Det folket, du.

Men frykt ei – Eriksen har en metode. Den skal kjøre saken utenom all kunnskapsløsheten og splittelsen en folkeavstemning medfører, ifølge ham selv. Han vil etablere en minioffentlighet, der kloke hoder skal sitte sammen og svare saklig på alle spørsmål om EU. Disse skal TV-overføres så resten av allmuen får ta del i kunnskapen. På et opplyst grunnlag kan man – siden man må – deretter ha en folkeavstemning.

Eriksens premiss for forslaget er kunnskapsløshetens forbannelse. Han mener det er et problem at folk ikke behøver å grunngi sine valg, at de bare kan stemme og dermed avgjøre svært viktige spørsmål. Og velgerne, det er jo hvem som helst!

Eriksen beskriver ikke hvordan forsamlingene skal sammensettes, men jeg gjetter på at det ikke vil være så mange elektrikere, snekkere, fiskere eller hjelpepleiere med i dem. For hva vet vel de?

Hvorfor så livredde?

I motsetning til Eriksens frykt for den gemene hop vil jeg oppstille et optimistisk perspektiv: Folkeavstemningskampanjene i 1972/94 var en skole i kunnskapsspredning og demokratisk debatt! Aldri har så mange gått på politiske møter, studert pamfletter og utredninger, satt seg inn i kompliserte politiske spørsmål – og deltatt i demokratiøvelse!

79,2 prosent deltok i folkeavstemningen om EF i 1972, og hele 89 prosent i EU-avstemningen i 1994. Det er eventyrlige tall som burde glede enhver demokrat! Hvorfor er ja-folk så livredde for en reprise av 1994? Det kan vel ikke ha med resultatet å gjøre?

Heming Olaussen

EU/EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe