Hva er det som faktisk virker for å få ned sykefraværet?

DEBATT: Mens vi venter på regelendringer: La oss gjøre noe selv for å redusere sykefraværet.

Regelverket setter rammer, men det er de praktiske virkemidlene, verktøyene og støtteapparatet som avgjør om folk faktisk kommer tilbake i arbeid og ikke minst hvor raskt de kommer tilbake. Foto: Shutterstock

Norge har et høyt sykefravær. Som statistikksjef i Nav, Ulf Andersen sier: Det nye problemet er ikke at sykefraværet er nærmere dobbelt så høyt som våre naboland, det har det alltid vært. Det som er annerledes nå, er at nedgangen i sykefravær som alle våre naboland har opplevd, etter pandemien, ikke skjer i Norge. Her har nivået som naturlig nok var høyt under pandemien, satt seg litt fast slik at vi ikke har fått samme nedgang som våre naboland etter at covid-19 var over.

Dette skjer parallelt med en stor innsats på regelverksfronten: En nylig presisering i arbeidsmiljølovens paragraf 4–3 skal tydeliggjøre hva psykososialt arbeidsmiljø er og hvordan vi bedre skal forebygge, og i folketrygdloven foreslås det endringer for tettere oppfølging av aktivitetsplikten for sykmeldte og permanent tilrettelegging ønskes inn som et virkemiddel. Intensjonen er å sikre at den sykmeldte gradvis kommer tilbake i aktivitet og arbeid. Men samtidig som reglene skjerpes, må vi spørre oss: Har vi de praktiske virkemidlene som faktisk hjelper folk i arbeidshverdagen?

Hva skyldes sykefraværet?

Diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge, det var 512000 sykefraværstilfeller som skyldes slike lidelser i 2024, noe som er en økning på 4 prosent siden 2017. Videre var det 327.000 sykefraværstilfeller knyttet til psykiske lidelser i 2024, en økning på 46 prosent siden 2017. Her har det altså vært en enorm økning.

Sykefravær koster også samfunnet betydelige ressurser. Ifølge Virke ble de samlede kostnadene til sykefravær i 2023 anslått til om lag 103,5 milliarder kroner, hvorav 61 milliarder kroner ble belastet folketrygden og 42,5 milliarder kroner arbeidsgivere. Disse tallene illustrerer omfanget: Sykefravær er både et menneskelig og et økonomisk problem.

Ja, mer presise lover og krav til oppfølging er nødvendige for å sikre gode rammer rundt arbeidsmiljø og trygg retur til arbeid. Men det er også klart at lovgivning alene ikke gir mennesker bedre funksjon, mestring eller motivasjon. Regelverket sirkler rundt hva som skal gjøres, ikke alltid hvordan det faktisk kan gjennomføres på en måte som gir reell helsegevinst og tilbakeføring til arbeid.

Særlig for muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager handler det mye om gradvis aktivitet, mestring, fysisk tilrettelegging og daglig fungering, ikke først og fremst om mer byråkrati eller strengere krav på papir.

Verktøyene finnes. La oss bruke dem

Her finnes løsninger som allerede kan settes i system i dag: Digitale helseverktøy kombinert med faglig veiledning som støtter mestring, aktivitet og egenstyrt progresjon. Et eksempel er tjenesten Abel, som tilbyr dokumentert helseveiledning for ansatte for å redusere sykefravær og styrke sin egen både fysiske- og psykiske helse.

Forskning og erfaring tyder på at slike digitale og veiledningsbaserte modeller faktisk kan virke. I en studie gjennomført av ABEL Technologies og Storebrand blant ansatte i barnehager ble sykefraværet redusert med 70 prosent i løpet av sju måneder sammenliknet med kontrollgruppen. I andre caser har enkelte virksomheter sett et snittfravær redusert fra 20 prosent til 10 prosent ved hjelp av målrettet helsetiltak og veiledning. En app har hjulpet over 50.000 personer til bedre helse

Slike løsninger adresserer ikke bare symptomene, men gir ansatte verktøy til å bedre håndtere utfordringer knyttet til både kropp og sinn gjennom praksisorientert veiledning, noe som er relevant uansett hvor i sykmeldingsforløpet man befinner seg.

Offentlig finansiering. Og paradokset

Det finnes også offentlige virkemidler som kan støtte slike tiltak. Nav tilbyr tilskudd til ekspertbistand der arbeidsgiver får refundert utgifter til ekstern hjelp som kartlegger årsaker til sykefravær og foreslår tiltak. Dette viser at myndighetene ser verdien av ekstern, spesialisert hjelp. Vi i bedriftshelsetjenesten blir også mer og mer brukt som ekspertbistand.

Likevel er potten til ekspertbistand omtrent halvert i årets statsbudsjett sammenliknet med i fjor, nettopp da etterspørselen og den dokumenterte effekten begynte å vise resultater. Dette er et paradoks: Vi skjerper kravene og forventningene til oppfølging, samtidig som vi reduserer midlene til praktiske løsninger som faktisk gir effekt.

Handling framfor venting

Sykefravær handler om menneskers liv og helse, ikke bare om paragrafer. Regelverket setter rammer, men det er de praktiske virkemidlene, verktøyene og støtteapparatet som avgjør om folk faktisk kommer tilbake i arbeid og ikke minst hvor raskt de kommer tilbake.

Mens vi venter på at nye lover og forskrifter skal få full effekt, kan norske arbeidsgivere, Nav og helseaktører ta i bruk konkrete verktøy som digital helseveiledning og kombinere dette med godt arbeidsmiljøarbeid. Dette vil styrke både individet og produktiviteten i norsk arbeidsliv.

For sykefraværet er ikke bare et spørsmål om «hva som skal gjøres» – det er et spørsmål om å gjøre det som faktisk virker.