Hva blir følgene av angrepet mot Iran?

2 hours ago 1

Storkrig i Midtøsten. Små sjanser for et regimeskifte i Iran.

Oppdatert søndag 1. mars kl. 20:02

Det er forskernes to viktigste svar på hva USA og Israels angrep på Iran vil kunne føre til fremover.

Hvor realistisk er det at et nytt regime vil overta i Iran?

– Problemet i Iran, som i tilsvarende regimer, er at det er ingen opposisjon til å overta. Sånn at når Donald Trump nå argumenterer med at han skal bombe og berede grunnen for at det iranske folket kan overta, så er det egentlig verre enn å tro på julenissen, sier Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage.
Andre forskere sår også tvil om noen av angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel håper på. Det er ingen tydelig opposisjon i landet, også fordi folk er redde etter sterk undertrykking over tid.

Les også: Disse kan ta over etter Khamenei

Konflikten kan føre til en stadig større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe blant annet amerikanske baser i Midtøsten, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport.
Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Iran har planlagt gjengjeldelsesaksjoner over tid, og har svart med flere angrep mot mål i blant annet Israel, Dubai, Abu-Dhabi, Kypros, Kuwait og Bahrain.

Les også: Israel og USA angrep Iran – Iran svarer med motangrep mot flere land

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner.
Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.

Les også: Iran på bristepunktet: – Kaos er farligst

Umulig å svare på. Det ser ut som om at Israel og USA vil fortsette med sine angrep både på militære installasjoner, atominstallasjoner, og går helt bevisst etter steder der hvor Irans toppledere befinner seg. Iran svarer med angrep mot mål i golfstater som De arabiske Emirater.
De involverte har mulighet til å holde dette gående i flere uker. Men krig er en svært uforutsigbar affære, og det kan bli både en kortere eller langvarig affære.

Det amerikanerne kaller boots on the ground, eller en bakkeinvasjon, det kommer neppe på tale. Det er ikke overført store militære bakkestyrker til Midtøsten, slik som foran tidligere konflikter. I 2003 så vi først planlagte massive bombeaksjoner, og deretter en storstilt amerikansk bakkeinvasjon. Det kommer vi ikke til å se her.
Årsaken er at Donald Trump nok forstår at erfaringene fra Irak og Afghanistan med amerikanske styrker på bakken, det vil han ikke gjenta. Dessuten er Iran et kjempestort land, og veldig mye større enn Afghanistan og Irak. Det vil være nærmest umulig med en bakkeoperasjon for amerikanerne. Ingenting tilsier at de vil gå inn på bakken.

Khamenei, som nå er tatt av dage, har ledet landet siden 1989 og posisjonen krever en stor religiøs autoritet, nærmest «paveaktig» ny lederfigur. Enhver prosess for å få opp en ny leder i Iran innebære en slags politisk maktkamp. To sentrale skikkelser har allerede trådt frem i kaoset for å fylle maktvakuumet.

Alireza Arafi

Alireza Arafi har tatt rollen som midlertidig ayatolla frem til et nytt valg kan tas.
Ali Larijani, en mektig og pragmatisk sikkerhetspolitiker, har trådt inn som krisens maktmegler.
De iranske lederne har uansett fra tidligere lagt planer for hvordan de skal besvare og forholde seg til ulike scenarioer med bombeangrep. Mye tyder på at Iran og iranske ledere er langsiktige, strategiske, og jobber ut fra hvordan de mener at de best kan ivareta sine egne interesser.
Mange eksiliranere i Norge har et håp om at «prinsen» Reza Pahlavi kan komme tilbake fra eksil i USA og ta over. Denne figuren ses mest på som et symbol som kan virke samlende. Han er medlem av Pahlavi-dynastiet og den eldste sønnen til den siste sjahen av Iran.

Forskere VG har kontaktet, stiller spørsmål om Irans missilangrep er noe upresise. Flere er overrasket over at et hotell er truffet. De mest åpenbare iranske målene er Israel og amerikanske militære baser i land i Midtøsten.

(Kilder: Hilde Henriksen Waage, Sigbjørn Halsne, Dag Tuastad, Samad Josef Alavi, Reuters, The New York Times, The Guardian, VG)