Huset til Anja er støyisolert – nå kan bråket bli enda verre

Hun vet at Norges forsvarspolitikk vil påvirke henne i lang tid framover.

– Det er først og fremst utmattende å ikke vite, sier Anja Hovde.

Hovde bor bare en liten kilometer unna kampflybasen på Ørlandet i Trøndelag.

Forsvaret har gitt beskjed om at de justerer flygemønsteret for kampflyene som tar av og lander ved basen.

Det er flygemønsteret som bestemmer hvem på bakken som blir utsatt for mest bråk fra flyene.

En «justering» kan høres lite ut, men hele 67 nye eiendommer blir berørt av denne justeringen og havner i det som er definert som rød støysone.

Etter over et tiår med utmattende diskusjoner om fraflytting og innløsing, trodde Hovde endelig innbyggerne på Ørlandet var over de verste omstillingene.

Men nå venter ny utrygghet.

– Det skaper en usikkerhet om framtida. For bedriften og ikke minst for neste generasjon, sier Geir Yngve Hovde.

Ekteparet driver blant annet et hønseri og selger egg fra gården de bor på.

Kampflyene gir gass over hustakene, og bråket er såpass intenst at bolighuset allerede er ekstra støyisolert.

Men de vet ikke hvordan støyen vil bli i framtida.

Flere tusen takeoff i året

– Disse støykartene som ble utviklet for over ti år siden var basert på teoretiske beregninger og en forventning av hvordan F-35 skulle operere, sier sjef ved kampflybasen, oberst Ole Marius Tørrisplass.

Erfaringene med flyene viser at flyene må følge et annet mønster.

– Det vi ønsker å gjøre nå, er å få et støykart som faktisk stemmer med virkeligheten, sier han.

67 nye eiendommer blir liggende i rød støysone. 7 går ut av den.

Forsvaret har lagt til grunn at det i løpet av et år kan være 6330 avganger fra flybasen.

I dag er det ikke såpass mange.

Men verdenssituasjonen har endret seg.

I tallet ligger det også øving med allierte land som kommer hit.

Innbyggerne som bor i de ulike støysonene vet ikke om støynivået vil holde seg som i dag, eller om det vil bli mye mer i framtida.

Det betyr at det blir vanskelig å vite om en bør bli boende – eller om det er best å flytte ut fra rød støysone.

– Vi ønsker absolutt å bo her, men problemet er at det er vanskelig å støyisolere et hønsehus. For lufta må komme inn, og da kommer det også lyd inn, sier Geir Yngve Hovde.

130 bolighus er revet

Allerede er 230 bygg rundt flybasen revet. 130 av disse var bolighus.

Staten tilbød folk å kjøpe ut boligene deres mot at de flyttet, såkalt innløsning.

Hvem som fikk tilbud om innløsning ble bestemt ut fra hvilken støysone de lå i.

Dette var harde runder da det sto på for en del år siden. Rundt 10 prosent av kommunens befolkning er relokalisert.

– Nå var vi i gul støysone forrige runde. Men den var slitsom nok. Nå har jeg fått kjent litt på hvordan de som var i rød i forrige runde hadde det, og det er ikke noe behagelig, sier Anja Hovde.

Ekteparet frykter også rød støysone vil bety restriksjoner for hva som kan gjøres på eiendommen i framtida.

Geir Yngve Hovde skulle ønske staten tok bedre vare på de berørte rundt flybasen.

– Utfordringa er at Forsvarsbygg ikke tenker nok på hvordan dette oppleves for de som må flytte fra hus og heim og generasjonsboliger. Hva gjør dette med folk følelsesmessig? For livet handler om så mye mer om penger.

Ingen selvfølge med innløsning

Det er ikke sikkert staten ved Forsvarsbygg vil tilby innløsning denne gangen.

– Sannsynligheten er til stede, men vi er nødt til å gå opp et spor hvor vi ser hva som er riktig å gjøre i den situasjonen vi er i dag, sier prosjektsjef i Forsvarsbygg, Carl Oscar Pedersen.

Han viser til at det ikke er automatikk i at en gjentar de samme prosessene som en hadde tidligere.

– Jeg forstår at de ønsker å få muligheten til tilbud om innløsning, sier Pedersen.

På et folkemøte nylig uttrykte berørte at det var tøft å stå i situasjonen, og at det er et sterkt ønske om at det skal komme raske avklaringer slik at de vet hva de har å forholde seg til.

– Det er viktig for oss at vi snakker med de berørte, og at vi finner løsninger sammen. Jeg forstår de trenger en avklaring på hvordan det blir for dem og veien framover, sier Pedersen.

Til slutt blir dette en sak for Forsvarsdepartementet som avgjør om og hvor mye penger som kan brukes på innbyggerne på Ørlandet.

– Vi er nå i dialog. Vi kommer til å fortsette med det, og ut fra det må vi lage en fremdriftsplan hvor vi har med både kommunen og departementet, sier Pedersen.

– Vi opplever at folk forstår den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Vi opplever også at befolkningen forstår våre operative behov - vårt behov for å fly på denne måten. Så er det selvfølgelig mange som blir berørt av dette som treffer dem personlig hardt i mange tilfeller. Det tar vi veldig på alvor, sier Tørrisplass.