Hun vil beholde utenlandskablene – for å kunne importere strøm i tørre år

Statkraft-sjefen Birgitte Ringstad Vartdal vil beholde utenlandskablene – for å kunne importere strøm i tørre år.

Statkrafts konsernsjef, Birgitte Ringstad Vartdal, mener kraftkablene tjener Norge godt. Her på NHOs årskonferanse onsdag. Foto: Olav Olsen

Høye strømpriser i utlandet smitter inn i Norge via de berømte utenlandskablene.

Motstanden mot kablene øker i takt med stigende priser.

Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal mener dette bare er halve historien.

Hun forsvarer de omstridte kablene:

– I mange timer i sommer har Norge importert kraft gjennom kablene til Kontinentet og England. Dette har bidratt til at vi har mye vann i magasinene nå når vinteren er her, sier hun.

Prisen i Norge kan bli høy også på grunn av norske forhold. Vartdal minner om at det fremover vil kunne komme tørrår med lite nedbør.

– Uten kabler til utlandet vil prisene ved tørre år kunne bli ekstremt høye. Deler av næringslivet kan bli nødt til å stenge ned. Kabler demper prisene her hjemme i slike år.

Dyrere å bygge ut

Alternativet til kabler er å bygge ut mye mer kraft i Norge for å holde prisene på et rimelig nivå i tørre år.

– Det er dyrt å bygge ut mer kraft her hjemme for å møte tørre år. Kabler til utlandet er et mye billigere alternativ for landet, sier Vartdal.

Landene sør for Norge bygger ut stadig mer vindkraft og solkraft. Været bestemmer produksjonen og dermed også prisene.

– I motsetning til vår vannkraft er dette kraft som ikke kan reguleres opp og ned. Vi kan utnytte dette ved å spare vannet og heller kjøpe billig fra utlandet i timer med lav pris, sier hun.

Laveste priser på fem år

Hva så med vinteren som er her nå?

Det ser bra ut for strømkundene, mener Statkraft-sjefen.

– Slik det ser ut nå, ligger kraftprisen an til å bli 50–60 øre pr. kilowattime i gjennomsnitt for hele landet i vinter. Sør-Norge ligger litt høyere, sier Vartdal.

Dette er kraftprisen for levering senere i vinter, regnet eksklusive nettleie og alle avgifter. Til sammenligning: Grensen for at husholdninger kan motta strømstøtte er 75 øre pr. kilowattime (kWh), regnet på samme måten.

Som gjennomsnitt for hele 2025 ligger de ventede prisene lavere enn prisen for vinteren.

– Forventet pris i år er ventet å bli den laveste siden 2020. Det er en relativt lav pris, sier hun.

Vartdal leder Norges desidert størst kraftprodusent. Men hun setter ingen priser, hverken fra dag til dag eller for levering senere i vinter. Det skjer i markedet der kjøpere og selgere møter hverandre. De etterspør og tilbyr kraft basert på informasjonen de klarer å samle inn.

Forbannet prisen

I kraftmarkedet fastsettes prisen hver time hele døgnet. Om ettermiddagen 12. desember kostet strømmen 10,52 kroner/kWh i Sørvest-Norge mellom klokken 17 og 18, regnet før nettleie og avgifter.

Energiministeren forbannet prisen, og politikerne skalv i buksene. Ingen vet om dette vil gjenta seg senere i vinter.

– Det kan bli enkeltdager og enkelttimer med høye priser. Men det er prisen over tid som teller, og det er gjennomsnittet vi betaler for. Slik markedet er nå, ser vinteren bra ut for strømkundene, sier Vartdal.

Helt grunnleggende er mye vann i norske kraftmagasiner. Det regnet mye i høst og deler av vinteren har hittil vært mild. Kraftprodusentene går inn i resten av vinteren med mye råstoff på lager.

Tyskland påvirker Norge

Men markedets forventninger til vinterens priser trenger ikke slå til. I stor grad er det været som bestemmer, og ingen rår med det.

– Kraftprisen svinger veldig med temperaturen i Norge og landene rundt oss. Lite vind kan gi høye priser i Tyskland, særlig hvis de starter opp kraftproduksjon med dyr gass, sier hun.

– Og da sørger kablene for at norske strømkunder får svi?

– Ved høyere priser i Tyskland enn her hjemme, vil vi selge kraft ut av Norge. Da blir prisen høyere enn de ellers ville ha vært, sier Vartdal.

Få som sikrer seg

Statens strømstøtte verner folk fra høye kraftpriser. Slik er det ikke med næringslivet. Klagene var høylytte de dyre timene i desember.

Alternativet er å sikre seg gjennom fastpriskontrakter i tre, fem eller syv år.

– Det går an å sikre seg kraft i mange år fremover til 55–60 øre/kWh. Men det er en relativt liten andel av næringslivet som bruker muligheten, sier Vartdal.

I fjor inngikk Statkraft rundt 100 slike kontrakterkontrakterStatkraft inngår kontrakter med kraftleverandører som selger kraft med fast pris videre til bedriftene..

– Historisk sett har kraft vært billig i Norge. Næringslivet håper nok at markedet fortsatt vil gi lave løpende priser. Dette forklarer trolig den lave interessen.