Bane Nor får det glatte lag av togselskapene etter julekaoset: – Handlingslammelse

Togselskapene er svært kritiske til Bane Nors håndtering av togkaoset.

1. juledag sto togene i hele Norge stille. I mer enn 12 timer. Foto: Hans Olav Torgersen

Bane Nor sviktet da 60.000 reisende ble rammet av togkaoset 1. juledag. De tok ikke ansvar på en god måte da krisen inntraff.

Det mener togselskapene SJ Norge, Vy og Go-Ahead, viser dokumenter Aftenposten har sett.

Direktorat ba om tilbakemelding

Dokumentene Aftenposten har fått innsyn i, ble sendt til Jernbanedirektoratet som svar på en rekke spørsmål om hvordan togselskapene opplevde 1. juledag.

Selskapene retter krass kritikk mot Bane Nors håndtering, særlig informasjonsarbeidet. Bane Nor kritiseres blant annet for manglende åpenhet og for å fremstå som handlingslammet.

Selskapene er i tillegg svært kritiske til det gikk 8 timer før Bane Nor delte den første prognosen på når ting ville kunne bedre seg, i en situasjon hvor informasjonsbehovet var enormt.

Flere timer fra togstans til første fellesmøte

Togene stoppet opp like før klokken 08.00. Først klokken 12.30 fant det første fellesmøtet mellom Bane Nor og togselskapene sted, ifølge to av togselskapenes svar til direktoratet.

Ifølge Bane Nor startet møtet 11.50. Aftenposten har forsøkt å dokumentere når møtet faktisk fant sted, men har ikke lykkes.

Videre skriver SJ Norge at det var de selv, ikke Bane Nor, som tok initiativ til dette første fellesmøtet.

Presseansvarlig i Bane Nor, Anne Kirkhusmo, skriver at Bane Nor ville kalt inn til et slikt møte uavhengig av denne henvendelsen.

– Hvorfor tok det så lang tid å kalle inn til det første møtet?

– Det første møtet ble gjennomført da Bane Nor hadde noe å informere om.

Kirkhusmo skriver at Bane Nor alltid inviterer togselskapene til informasjonsmøter under slike hendelser.

Men dette fellesmøtet, og møtene utover dagen, var preget av uklar og manglende ledelse, uklar agenda og uklare mandat, ifølge togselskapene.

– For oss var det en uoversiktlig situasjon før feilen var funnet. Derfor var det krevende å gi god informasjon og prognoser. Vi beklager hvis togselskapene oppfattet det slik, skriver Kirkhusmo.

Konsernsjef i Bane Nor, Thor Gjermund Eriksen, var tydelig på at togkaoset var Bane Nors ansvar. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Mente det var forsvarlig å kjøre tog – fikk nei

Det er kjent at SJ, med støtte fra Vy og Go-Ahead foreslo å sette noen få fjerntogfjerntogEn type persontog som kjører på lengre strekninger, ofte mellom ulike landsdeler i landet. Mellom Oslo og Bergen, for eksempel. på skinnene på ettermiddagen. Dette mente de var forsvarlig, selv om GSM-RGSM-RGSM-R er et lukket mobilnett (digitalt radiosystem) utviklet for jernbaner i Europa-nettet fremdeles var nede.

Bane Nor valgte ikke å gjøre det. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen har sagt at de ikke ville risikere at togene skulle bli stående fast over lengre tid.

Togselskapene skriver at de ikke fikk informasjon om hvilke vurderinger som lå bak dette valget, og at de burde blitt mer involvert.

Kirkhusmo understreker at Bane Nor har ansvaret for sikkerheten på den norske jernbanen, og at det dermed ikke er naturlig å involvere togselskapene i slike vurderinger.

– Vi informerte togselskapene om at vi ikke fant det sikkerhetsmessig forsvarlig å sette tog i trafikk før feilen var identifisert.

Prognosene kom altfor sent

Ifølge Vys svar til direktoratet «turte» ikke Bane Nor å komme med en prognose før klokken var blitt 16.00.

Det mener togselskapene var altfor sent. De mener Bane Nor burde kommet med prognoser langt tidligere, om så med opplyst grad av usikkerhet, slik at togselskapene kunne tilpasse seg situasjonen best mulig.

«Vi opplever det som handlingslammelse hos Bane Nor.» skriver Vy videre.

– Bane Nor har ansvaret for sikkerheten på jernbanen. For liv og helse. Å ivareta sikkerheten er ikke handlingslammelse, det betyr at vi tar situasjonen på alvor, svarer Kirkhusmo.

Vy mener at dialogen Bane Nor legger opp til er tidkrevende og rigid.

Aftenposten har spurt Bane Nor hva de selv tenker om jobben de gjorde med informasjonshåndtering 25. desember i fjor.

Det var krevende, forklarer Kirkhusmo.

– Det skyldes at det var krevende både å avdekke problemet og gi en prognose på hvor lang tid det vil ta å løse det. Vi ønsker ikke å gi ut informasjon som kanskje ikke er korrekt. Vi har stor forståelse for at togselskapene hadde behov for mer informasjon.