Det handler ikke om å velge bort fellesskapet, men om å utvide det

Rodas Tadese Sibahtu (til venstre) svarer Arina Aamir. Foto: Dan P. Neegaard/privat

Solidaritet kjenner ingen grenser. Det burde ikke fellesskapet vårt gjøre heller.

Bystyrerepresentant for Oslo Høyre, Arina Aamir skriver i sitt tilsvar at skattefradrag for pengeoverføringer til trengende i utlandet svekker det norske fellesskapet. Påstanden er ikke bare feil, men bidrar til en unødvendig polarisering i debatten.

Det norske samfunnet har alltid vært bygget på verdier som fellesskap, nestekjærlighet og solidaritet – både innad og utad. Det er nettopp disse verdiene som gjør Norge til et sterkt samfunn. Å foreslå tiltak som skattefradrag for pengeoverføringer handler ikke om å velge bort fellesskapet, men om å utvide det.

«Den rike onkelen i Amerika»

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet utvandret mange nordmenn til Amerika i søken etter et bedre liv. For dem som ble igjen i Norge, var pengegavene fra «den rike onkelen i Amerika» ofte avgjørende for å komme seg gjennom vanskelige tider. Disse gavene hjalp familier med å overleve, betale for utdanning og bygge en fremtid.

Den solidariteten som den gang bidro til å løfte familier i Norge, er ikke mindre verdifull når den i dag går fra Norge til andre deler av verden.

Pengeoverføringer til familie eller andre trengende i utlandet handler om nestekjærlighet, ikke om å fraskrive seg ansvar for fellesskapet. Å sende penger til dem som trenger det, er en naturlig videreføring av solidariteten som er grunnleggende i den norske samfunnsmodellen.

Løfter mennesker ut av fattigdom

Norge har allerede en ordning der donasjoner til veldedige organisasjoner gir rett til skattefradrag. Hva er forskjellen på å støtte Leger Uten Grenser og å sende penger direkte til en familie som trenger mat, skolegang eller medisiner? Begge deler bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom.

Ifølge Verdensbanken utgjør pengeoverføringer globalt tre ganger mer enn all bistand som gis. Dette er et viktig bidrag til global utvikling som burde få større oppmerksomhet – ikke avvises som irrelevant.

Empirien viser at direkte pengeoverføringer er blant de mest effektive metodene for å bekjempe fattigdom. Randomiserte studier har dokumentert hvordan slike midler brukes til mat, skolegang og små investeringer som gir langsiktig utvikling.

Tilhørighet

Pengeoverføringer er ikke et alternativ til bistand, men et verdifullt supplement. De gir mottagere friheten til å prioritere det som er viktigst for dem, uten byråkratiske mellomledd.

Aamir hevder at det er ironisk å snakke om «å sende penger hjem» og antyder at det er et tegn på manglende tilhørighet til Norge. Hun gir uttrykk for en mangelfull forståelse av hva tilhørighet er. Mange flerkulturelle knytter naturligvis identiteten sin både til der man har røtter, og der man har etablert seg. Uten at man er en dårligere nordmann av den grunn.

Det norske samfunnet har alltid vært sterkt fordi det er bygget på solidaritet, ikke mistenkeliggjøring. Forslaget om skattefradrag for pengeoverføringer og redusert transaksjonskostnad styrker denne solidariteten. Det bidrar til å bekjempe global fattigdom samtidig som det bygger videre på Norges rolle som en humanitær nasjon.

Solidaritet kjenner ingen grenser. Det burde ikke fellesskapet vårt gjøre heller.