Hun trenger hell og Løkke

Man skulle tro de vant, det danske sosialdemokratiet som tok allsang, kamprop og en slags tribunekultur til nye høyder ved ettiden i natt.

Kanskje var det promillen som fikk overskygge prosentene mens de ventet på partileder og statsminister Mette Frederiksen.

Jubelen stod aller mest i taket da hun bestemt, selvsikkert og tydelig proklamerte at

– Jeg er klar til å ta ansvaret som Danmarks statsminister!

• Valgresultatet 01:52
• Rød blokk 84 mandat
• Moderaterne 14 mandat
• Blå blokk 77 mandat

Godt nok?!

Etterkrigstidens dårligste valgresultat for danskenes arbeiderparti fremstod plutselig godt nok.

Det er særlig fire forhold som gir Frederiksen grunn til optimisme.

• Socialdemokratiet er Danmarks største parti, ti prosentpoeng foran nummer to.
• Det er ikke et blått flertall.
• Det er finnes teoretisk sett flere veier til makten for henne.
• En urolig verden gjør det krevende for Danmark å bruke lang tid på å forhandle i endeløse runder.

– Dette blir vanskeligere enn sist, forberedte statsministeren sine partifeller. No shit!

At Mette Frederiksen skal fortsette å lede Danmark, er ikke den selvfølgen det er for alle som trampeklappet i Fellessalen i natt.

Det er heller ikke noe klart mandat fra velgerne, snarere tvert imot.

Strengt tatt holder det at det ikke er noe flertall mot henne, heller. Strengt tatt er det mer enn nok at hun bare manøvrerer taktisk og kompromissvillig de neste ukene. Hun er nødt til å droppe noen valgløfter.

Så får hun tenke som sant er: Dette trenger ikke se så lekkert ut.

Møtes av utelukkelser

Regjeringspartner Venstre vil ikke ha en blokkoverskridende regjering. Det sa de for fire år siden også, alle sosialdemokrater håper enn så lenge at løftet kan løpes fra i år også.

De konservative og de radikale vil nok raskt få en spørsmål fra Frederiksen, om de ikke allerede har fått en henvendelse.

Skulle Konservativ-leder Mona Juul dukke opp i noen Frederiksen-filer i løpet av våren, vil det vise hvordan pragmatiske blå partier gir Socialdemokratene makt.

De konservative har i mange år vært et miniparti i en evig sump. Nå ser de ut til å ha hodet over vannet med en pen fremgang og nyvunnet selvtillit. Det kan man jo ønske å omsette i makt.

De vil ikke selge seg billig politisk, og alle sosialdemokrater ser at mange av velgerne deres forlater det røde styringspartiet til fordel for fløypartiene på rød side.

Radikale er politisk å sammenligne med venstresiden til det norske Venstre.

En annen mulighet er at Frederiksen søker samarbeid med SF, men det blir trolig umulig med Moderaterne på laget.

Allerede valgnatten gikk Mette Frederiksen i praksis med på å droppe valgløfter om formuesskatt og pensjonsreform.

Dyrevelferd, drikkevannskvaliteten, sikkerhetspolitikken og en fortsatt streng innvandringspolitikk ligger i større grad fast.

Frem med bobil, såpe og pipe!

Skandinavias største politiske slugger spradet sin seiersmarsj med snadden høyt hevet og smilet om munnen.

Lars Løkke Rasmussen er den tidligere statsministeren og Venstre-lederen som fikk nok av sitt gamle styringspartis flørting med fløypartiene, på den han nå kaller sortblå side av politikken.

Rasmussen stiftet sitt eget parti for mindre enn fire år siden. Prosjektet var å bryte opp dansk blokkpolitikk, som han minnet partimedlemmene om i går kveld.

Han lyktes for fire år siden, da Socialdemokratiet, Venstre og hans Moderaterne dannet regjering.

Han stikker atter kjepper i hjulene for blokkpolitikken ved å øke sin oppslutning og innse at fragmenteringen av dansk politikk gjør at et blokkoverskridende regjeringsprosjekt må involvere flere pragmatiske partier. Enten i regjering, eller som mer eller mindre avklarte støttepartier.

En norsk løsning med støttepartier fra fløyene kan danskene se langt etter.

Rasmussen har sin kampanjebobil parkert i Christiansborgs bakgård. Han vet alt om dette byggets og dansk politikks mindre fysiske irrganger siden han første gang satt sine sko her i 1994.

Et før og etter

Denne valgkampen har han avslørt sine morgenrutiner i et intervju med danske Euroman.

Den danske utenriksministeren er ikke særlig opptatt av tannkrem, om nødvendig pusser han tennene i håndsåpe.

Så spørs det om han toer sine hender eller finner frisk pust når et politisk drama skal utspille seg de neste ukene.

For det er unektelig en annen politisk logikk etter et valg enn før ett valgresultat. Og det blir et annet alvor og ansvar når noen regjeringsforhandlinger bryter sammen og man jobber seg nedover på listen.

Den første som får oppgaven av Kongen er Mette Frederiksen.

Men i dansk politikk er det et ordtak som nok en gang er gyldig:

Hokus, pokus, Løkke i fokus!