Hun kan bli første transperson på Stortinget. Vil gi asyl til transpersoner fra USA.

MDG-politikeren mener seksuelle minoriteter i USA utsettes for samme forfølgelse som i Tyskland før andre verdenskrig: – Hva ville vi gjort da om vi visste hva som var i ferd med å skje?

Karina Ødegård (MDG) har aldri skjult sin historie, men hun har heller ikke flagget den offentlig. Når hun nå gjør det, er det av en klar grunn. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Karina Ødegård sitter i kommunestyret i Lunner på Hadeland for MDG. Hun er også distriktspolitisk talsperson for partiet sentralt.

Hvis alt klaffer for MDG, kan hun bli Norges første transperson på Stortinget fra høsten.

Hun har aldri skjult sin historie, men hun har heller ikke flagget den offentlig. Når hun nå gjør det, er det av en klar grunn.

MDG-politikeren mener seksuelle minoriteter i USA utsettes for en forfølgelse som minner om det de ble utsatt for i Tyskland på 30-tallet.

Nå mener hun Norge må tilby amerikanske transpersoner asyl.

– Hva ville vi gjort på 30-tallet om vi visste hva som var i ferd med å skje? Det er der vi er nå. Da må vi handle.

Hjelp etter mye terapi

Men først, hvem er Karina Ødegård?

Hun ble født i 1971 og vokste opp i Oslo. Som barn opplevde hun ikke store problemer.

– Men da jeg kom i tenårene, kjente jeg at noe ikke stemte i det hele tatt med hvem jeg var, forteller hun.

Likevel skjulte hun utfordringene sine og forsøkte så godt hun kunne å gli inn i omgivelsene.

Først som godt voksen søkte hun hjelp og kom i kontakt med avdelingen som jobbet med kjønnsinkongruenskjønnsinkongruensKjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, altså det man i medisinen kaller biologisk kjønn. (Kilde: Store medisinske leksikon) på Rikshospitalet.

Etter mye terapi startet et behandlingsløp. Hun begynte på hormoner og skiftet navn til Karina i 2002. To år senere gjennomgikk hun kjønnskorrigerende kirurgi og fikk kvinnelig personnummer.

– Det var et veiskille i livet mitt, sier hun.

I motsetning til det hun ser i USA, opplever Ødegård at både staten og helsevesenet i Norge har hjulpet henne med å kunne være seg selv.

– Anerkjennelse også fra det offentlige betyr mye, sier Ødegård. Hun deler et eksempel fra en ekstremt sårbar situasjon:

Under den første kuren med kjønnshormoner fikk hun en blodpropp i beinet. Ødegård ble hasteinnlagt på sykehuset.

– På dette tidspunktet het jeg Karina. Men jeg var kommet ganske kort i selve transformasjonen. Rent fysisk var jeg betydelig mer maskulin. Jeg var absolutt ikke en kvinne fysisk sett. Men likevel var de veldig imøtekommende på sykehuset.

Helsepersonellet satte seg ned med henne og fortalte at de ikke kunne gjøre om på kjønnsbetegnelsen i sykehuspapirene, fordi den var knyttet til personnummeret.

– Men de sa at jeg skulle vite at de ville omtale meg som «hun» i journalen.

Selv om det har en kostnad, vil Karina Ødegård gi transdebatten et ansikt. – Så andre skal få slippe. Til høsten stiller hun til stortingsvalg for MDG fra Oppland. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Det er en skarp kontrast til utviklingen i USA, mener Ødegård.

– En ting er at en ser en utvikling av et illiberalt demokrati. Det synes jeg er ekstremt problematisk. Så blir det enda verre fordi Trump-administrasjonen har pekt ut transpersoner til syndebukker som skal henges ut og fjernes.

Noe av det første Donald Trump gjorde da han ble president, var å utstede en presidentordre om at offisielle dokumenter bare skal angi det kjønnet som er registrert ved fødsel. Trump fjernet med det også muligheten til å bruke kjønnskategorien «X», som en har hatt i USA siden 2022.

Personer som har levd som kvinner i mange år, har da plutselig fått pass der det står at de er menn og motsatt.

Endringen har også konsekvenser for transpersoner i andre land. Nylig måtte norske Utenriksdepartementet oppdatere reiserådene for transpersoner som skal til USA.

Risikerer fengsel og bøter

Ødegård mener en ser politisk forfølgelse, der transpersoner henges ut som syndebukker og potensielle overgripere, bare fordi de er trans. Hun viser til at en i enkelte stater risikerer bøter opp til 1000 dollar, i overkant av 10.000 norske kroner, eller fengsel i opp til et år for å gå på et annet toalett enn det en biologisk ble født med.

Trump-administrasjonen kjemper i rettsvesenet for å nekte transpersoner å tjenestegjøre i militæret, de har begrenset tilgangen til kjønnskorrigerende behandling og strammet inn på hva en kan undervise om.

– Når vi ser utviklingen i USA, der rettigheter trekkes tilbake gjennom ren juridisk og politisk forfølgelse, mener jeg det bør gi grunnlag for asyl, sier Ødegård.

Landsstyret i MDG stiller seg bak henne i dette i en nylig vedtatt resolusjon. De har også foreslått et tillegg i MDGs partiprogram der asylretten for transpersoner blir understreket.

MDG-politikeren advarer også mot at debatten fra USA kan smitte over til Norge.

Hun mener å se tegn til det i debatten om å åpne for en tredje kjønnskategori.

– Jeg har ingen problemer med å anerkjenne at rent forplantningsmessig så er det bare to kjønn. Men det handler også om jus og om sosial interaksjon, mener hun.