Hun flytter langt unna med barna

Ekskona tar dem med seg til en annen kant av landet. Dypt urimelig overfor barna og meg, mener far.

Planen er at de skal begynne på skolen på det nye hjemstedet i høst. Til nå har de bodd nesten like mye hos meg som hos sin mor, men hun har hatt den daglige omsorgen. Dermed kan hun bare bestemme at de skal flytte, uten at jeg kan hindre henne i det. For slik er altså reglene, utrolig nok.

Det kommer til å bli dyrt og det vil gå med mye reisetid når barna skal komme til meg. I praksis vil samværene begrense seg til skoleferiene og en og annen oval helg. Hva vil det gjøre med kontakten mellom oss? Jeg er redd for at jeg etter hvert vil bli en fjern person i livet deres, selv om jeg så langt har vært veldig mye sammen med dem. Jeg har blant annet vært trener for fotballaget som den ene spiller på.

• Les Frode Thuens svar lenger ned: