Høyre-topp raser mot Vestres prestisjeprosjekt: - Skippertak

1 month ago 27

Høyre anklager regjeringens ventetidsløft for å være et skippertak som gjør at sykehusansatte jobber uforsvarlig mye overtid.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) svarer at ventetidene er rekordlave, og takker sykehusene og de ansatte for innsatsen.
Sykehusansatte har jobbet mye ekstra frivillig overtid for å redusere ventetidene.

– Det er alle andre som nå må gå og ta skippertak for at regjeringen skal få litt bedre ventetidstall inn mot et valg, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim til VG.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kan endelig smile. Han ligger an til å innfri på regjeringens store helseprosjekt, nemlig ventetidsløftet.

Kort fortalt betyr det at du skal få helsehjelp raskere og stå kortere i kø. I juni sank ventetiden fra 71 til 57 dager i gjennomsnitt, sammenlignet med fjoråret. Målet er at ventetiden skal under 60 dager.

Men Høyre-nestlederen er ikke fornøyd.

De siste månedene har sykehusansatte landet over jobbet frivillig overtid på kvelder og i helger for å ta unna ventelistene. Både Sykepleierforbundet og Legeforeningen har advart om belastningen på helsepersonellet, skriver Dagens Medisin.

– Det er ikke et langsiktig grep for å få ned ventetidene. Det er et skippertak som gjør at folk jobber uforsvarlig mye overtid, sier Asheim.

– Høyre burde jo glede seg over at ventetidene går ned og at helsekøene i juni er kortere enn samtlige måneder da Asheims parti satt med makten, svarer helseminister Vestre.

Les Vestres svar på kritikken lenger ned i saken.

Bedt om å jobbe mer

At ventetidene i norske sykehus skal ned, har blitt en av de store prestisjesakene for Ap-regjeringen. Vestre presenterte i fjor en trafikklys-modell for å måle resultatene.

Trafikklysmodellen:

Grønt indikerer at gjennomsnittlig ventetid er på samme nivå eller lavere enn tilsvarende tall i 2019.
Gult viser til styringsmålene for 2024, og viser at gjennomsnittlig ventetid er lavere enn tilsvarende tall i 2023.
Rødt betyr at man ikke har oppnådd styringsmålene for 2024.

Kilde: Helse og omsorgsdepartementet.

I desember 2024 vippet trafikklyset for første gang fra rødt til gult. Men i januar var det tilbake på rødt igjen, og med lengre ventetider enn samme måned året før.

Vestre satt foten ned, og ga sykehusene klar beskjed om å gjøre det de kunne, på alle nivåer, for å få ventetidene ned. Én av tingene han pekte på, var at helsepersonell må jobbe mer.

– Jeg vet at det er helsepersonell som vil jobbe ekstra innenfor områdene med lange ventetider, og det må de få lov til å gjøre i våre offentlige sykehus. Det mener fagforeningene også.

– Tror vi har klart å håndtere det

Mer overtid har det også blitt: Avisa Nordland har skrevet en rekke saker om situasjonen ved Nordlandssykehuset.

– Selv om ordningen er frivillig, frykter vi at den kan føre til økt belastning på ansatte, og potensielt svekke arbeidsvilkårene over tid, uttalte Martin Øyen Jenssen, psykologspesialist og konserntillitsvalgt for Akademikerne, til AN.

Til VG sier administrerende direktør Siri Tau Ursin ved Nordlandssykehuset at de har gjennomført ekstra poliklinikk på sykehuset både på dag og kveld for å ta unna ventelistene.

Siri Tau Ursin

Adm.dir., Nordlandssykehuset

– Vi har oppfordret både ansatte og ledere til å være oppmerksomme på at belastningen kan bli for stor, og organisere arbeidet deretter. Jeg tror vi har klart å håndtere dette bra, og vi har poengtert at ordningen med fritidspoliklinikk er frivillig.

Peker på private

Høyre mener det som har skapt problemer for pasienter og helsetjenesten, er regjeringen. De mener at de har levert en uforutsigbar finansiering av sykehusene.

– De har for eksempel fått veldig dårlige statsbudsjetter, og så har det kommet mer penger underveis. Men, de som skal planlegge en stor, kompleks organisasjon, må jo vite hva de har, så det har vært vanskelig å tilpasse aktiviteten, sier Asheim.

Det lover han at Høyre vil gjøre annerledes.

– Både ved å sikre en sterk sykehusøkonomi og å betale mer per pasient sykehusene behandler.

Utover det, peker han på de private:

– Private aktører sier selv at de kan ta unna mye større deler av den helsekøen, uten at det må bety at alle våre flinke ansatte i den offentlige helsetjenesten må jobbe livet av seg.

Sjefen for Volvat, et av landets største private sykehus, gikk i tidligere i mai ut i VG og sa det ville vært mer lønnsomt for Vestre å bruke private aktører i stedet for å betale sykehusansatte dyr overtid.

Tillitsvalgt: Frykter flere går til det private

Frida Andræ er foretakstillitsvalgt for overlegene i Nordlandssykehuset og sitter som ansattvalgt styremedlem for Legeforeningen i styret i Nordlandssykehuset.

Hun sier krafttaket de har måttet ta har vært stort – men at det har hjulpet at det har kommet penger på bordet som de ansatte ikke hadde sett tidligere for å dekke ekstrajobben de må gjøre.

Likevel er hun bekymret for at mye overtid kan presse de ansatte over tid.

– Det er jo ikke bra om folk blir fristet til å jobbe mer enn hva de egentlig klarer av på sikt, bare fordi lønnen går opp. Det er jo en balansegang hvor mye det er lurt å jobbe.

Frida Andræ

Foretakstillitsvalgt for overlegene i Nordlandssykehuset

– Tenker du at en løsning kunne vært å kjøpe mer kapasitet for det private og flere steder?

– Ja og nei. De legene som bemanner det private, er de samme legene som tar kveldspoliklinikken på sykehuset. Det er ikke så mange leger som jobber helt privat, men de jobber privat på kveldstid. Så det er de samme folkene, sier hun.

Hun legger til:

– Hvis du kjøper opp mer privat kapasitet er det kanskje leger som slutter på sykehuset og går over privat, så du får liksom ikke gjort noe med totalkapasiteten.

Hun mener det er helseforetaksmodellen, der drift av sykehus og investering går i de samme budsjettene, som gjør det vanskelig.

– Det er greit at man satser på å ta ned ventetider, fordi de har jo vært lange. Det som blir spennende, er å se hva som skjer når pengene til ventetidsløftet tar slutt, og i hvilken grad man har greid å rigge til sånn at man kan fortsette å opprettholde det. Eller om det betyr at vi rykker tilbake til start, og at ventetidene begynner å øke på nytt.

Vestre: – Ganske nedlatende

– Ventetidsløftet er et felles prosjekt, hvor partene i arbeidslivet og regjeringen har arbeidet sammen for å få ned ventetidene, og resultatene mener jeg at både ansatte og sykehus skal være stolte over, skriver helseminister Jan Christian Vestre i en e-post til VG.

Han understreker at ventetidsløftet ikke er over, og at det diskuteres nye tiltak som må til for å komme ytterligere ned.

– Å kalle det et «skippertak» er ganske nedlatende overfor de tusenvis av flinke fagfolk som både i normal arbeidstid og noen også i fritiden har jobbet hardt for å få ned ventetidene mot ekstra betaling. Det lyder også ganske hult når Høyres foretrukne løsning ser ut til å være at de samme fagfolkene kun skal kunne få jobbe på fritiden hos private aktører. Jeg mener fagfolkene må få bestemme selv, sier Vestre.

Helseministeren sier de har et pragmatisk forhold til bruk av private, og at de samarbeider godt med dem. Han går til motangrep på Asheims anklager om uforutsigbar finansiering av sykehusene.

– Høyre burde fare litt stillere i dørene når de snakker om for lav budsjettering. Realveksten til sykehusene er 12 ganger større under oss enn det de fikk av Solberg. Nå har Høyre lovet nær 60 milliarder i skattekutt for å snu meningsmålingene sine, det bør de ansatte merke seg for det betyr jo at vi igjen skal ha smalhans i sykehussektoren om de borgerlige kommer tilbake, sier Vestre.

Read Entire Article