Høyrde skriket frå sletta etter skrekkfall i OL-anlegget: – Noko må gjerast

– Noko må gjerast for å ta vare på helsa til dei som er igjen, er den klare beskjeden frå Anna Odine Strøm.

Sportsleg sett var 27-åringen heilt i rute med siger i storbakken under eit testarrangement i italienske Predazzo.

Kvinnehopprennet i det splitter nye OL-anlegget utvikla seg dessverre til reine slagmarka.

I samband med landing i normalbakken, gav kneet til Eva Pinkelnig etter. Den 37 år gamle austerrikaren pådrog seg skadar på korsband, menisk og knebrusk i det venstre kneet.

Dagen etter var uhellet ute for 21 år gamle Alexandria Loutitt. I 2023 blei ho verdsmeister i Planica. Nå mistar ho OL med ein kneskade og det er venta at det vil ta eitt år før ho er tilbake, skriv Calgary Herald.

Eit dystert sluttpunkt blei sett då kombinertutøvar Haruka Kasai blei det tredje offeret på tre dagar under konkurransen laurdag. Også Kasai ser ut til å miste heile vintersesongen på grunn av kneskaden.

– Det er utruleg synd å starte prøve-OL med tre så alvorlege skadar som dette. Enda meir synd er det for hoppsporten at dei utøvarane som blir skadd alle har vunne det siste året, og har vore med på å drive sporten vidare, seier Strøm.

– Høyrde skriket frå sletta

Etter dei to alvorlege kneskadane blant spesialhopparane vedtok både Austerrike og Canada å trekke utøvarane sine av frykt for nye skadar.

Strøm sat sjølv på toppen av bakken da Pinkelnig forlét sletta på båre.

– Ein kunne praktisk talt kjenne nervøsiteten blant utøvarane på toppen fordi vi kunne høyre skriket til Eva frå sletta. Det var ein svært ubehageleg situasjon, seier Strøm til NRK.

Laurdag morgon blei det halde krisemøte på initiativ frå den kanadiske leiren, med både rennsjef Sandro Pertile og utstyrskontrollør Mathias Hafele til stades.

– Det kanadiske landslagssjefen påpeika at vi må gjere noko med dameutstyret, slik at vi slepper desse skadane i framtida. Vi har ikkje nokon fleire å miste, det er allereie for mange, seier landslagssjef Christian Meyer til NRK.

Onsdag er det møter i både utstyrs- og hoppkomiteen der dei nasjonale forbunda møter FIS-leiinga til diskusjonar.

– Vi vil nok få svar i løpet av veka på kva dei endringane blir, men eg blir overraska om det ikkje vil innebere at det blir auka bereflate for jentene allereie til Klingenthal, slik at vi unngår skadar og i alle fall minimerer risikoen for det.

Opnar for å justere for kvinnene

NRK diskuterte dei alvorlege kneskadane med rennsjef Sandro Pertile i FIS, i Zürich, tysdag kveld. Sjølv om han i utgangspunktet ikkje er tilhengar av å endre reglane for kvinner og menn, opnar han nå døra for at det blir eit mogleg utfall.

– Vi ser akkurat no på ei løysing, berre for kvinnene, der vi kjem til å gjere nokre justeringar i skrittet, og så skal vi samtidig vurdere andre forslag som kjem inn. Vi kan også ende opp med å gjere dressane litt større på sidene av kroppen, men eg trur vi kjem til å starte med plasseringa av stegmålet, svarer Pertile.

– Det er litt forskjellar på anatomien og fysikken på kvinnelege- og mannlege utøvarar, har de tenkt mest på korleis gutane ser ut når de har laga dei nye reglane?

– Eg trur ikkje vi skal lage eigne reglar for menn og kvinner. Vi prøver å behalde dei same reglane for det er også eit aspekt at dei skal ha like forhold. Men vi må også innsjå at menn og kvinner er litt ulike reint fysisk, og når det gjeld akkurat denne saka, må vi nok bevege oss i ei retning der vi har ulike reglar for dei to kjønna, seier Pertile.

Anna Odine Strøm meiner desse forskjellane kan utgjere ein stor forskjell i hoppbakken.

– Vi seglar lenger ut av bakken på farten frå ovanrennet, men fordi vi ikkje har like mykje som hjelper til med å bremse farten, fell vi også ned fortare og hardare. Dette har prega jentene meir enn herrane fordi den anatomiske oppbygningen vår for det første gjer at FIS som bestemmer beinlengde, bestemmer han ut frå pubisbeinet, heller enn det lågaste punktet mellom beina, slik som dei gjer for herrane.

Lang skadeliste

Kneskadar blant skihopparar er ikkje eit nytt fenomen, heller ikkje blant dei norske hopparane. Strøm var sjølv ute i fleire månader etter å ha skada seg i Klingentahl i desember 2023.

Halvor Egner Granerud, Thea Minyan Bjørseth, Silje Opseth og Kjersti Græsli har alle pådratt seg alvorlege kneskadar dei siste åra.

Denne sesongen har likevel starta frykteleg, og spesielt for kvinnelege hopparar.

– Det er klart det går inn på utøvarane å sjå folk som blir skadde på nært hald. Vi er jo menneske og bryr oss om kvarandre, seier landslagssjefen og legg til at det er rom for at utøvarar står over hopp om dei kjenner på frykt.

Strøm fortel at dei over tid har prøvd å forklare FIS kva grep dei meiner må takast for å få slutt på dei harde landingane.

– Vi er ganske så sikre på at det er for store krefter i landinga, noko som gjer at situasjonen på ledda over tid blir for stor, men også at sjansen for akutte skadar aukar.

Ho meiner mindre dressar og høgare fart må ta mykje av skulda:

– Farten må aukast for at vi utøvarar skal hoppe så langt som leiinga ønsker, når vi får strengare avgrensingar på utstyret. Mindre dressar har gjort at vi nå hoppar med høgare fart, som igjen gjer at svevkurva er heilt annleis når vi hoppar like langt, forklarer Strøm.