Høyesteretts flertall mener RA-historikken gjør Eyvin Sivertsen inhabil i sokkelstrid

Saken som vil avgjøre EØS-rettens virkning på norsk sokkel, startet med to oljearbeideres lønnskrav på noen få hundre tusen kroner. Som ansatte i bemanningsforetaket Subsea, krever de å få utbetalt samme lønn som kollegene i virksomheten de var utleid til.

Formelt dreier altså saken seg kun om en en mindre tvist mellom private parter. Men den underliggende jussen har ført til at saken har fått helt andre proporsjoner i rettsapparatet. Norske myndigheter har nemlig ikke ønsket seg EØS-rettslige skranker for myndighetsutøvelsen innen olje- og gassproduksjon.

EØS-avtalen og norsk sokkel

Staten har derfor meldt seg på i diskusjonen, og anfører at EØS-retten kun kommer til anvendelse på «territoriet» i klassisk, folkerettslig forstand. Altså på land, indre farvann og luftrommet over. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i, da saken på sin vei mot Høyesterett var innom Luxemburg i vinter:

Les: Staten fikk null gehør i EFTA-domstolen – norsk sokkel inkluderes i EØS-avtalen

En sentral bakgrunn er at EU-domstolen i sin tid kom til at EU-traktatens bestemmelse om geografisk virkeområde inkluderer sokkelen. Men gjelder det samme for EØS-avtalen?

At svaret på dette er nei, har vært statens syn siden EØS-avtalens fødsel. Og det er her spørsmålet om høyesterettsdommer Eyvin Sivertsens habilitet kommer inn. Han var hos Regjeringsadvokaten fra 2004 og frem til han ble lagdommer i 2011. I denne perioden deltok han med rådgivning til en utredning av akkurat dette spørsmålet. Og nå er han trukket ut til å delta i storkammersaken som skal avgjøre diskusjonen.

Må vike sete

De to oljearbeiderne har anført at Sivertsen ikke kan delta, og viser til at det for omverdenen synes å være «en reell mulighet for at dommer Sivertsen har bidratt til å utrede, vurdere eller forankre statens syn på spørsmålet som Høyesterett i storkammer nå skal avgjøre».

Akkurat hva slags råd Sivertsen eventuelt ga i kraft av å være advokat hos Regjeringsadvokaten, er grunnet taushetsplikten ikke kjent. Flertallet mener likevel at de særlige omstendighetene ved saken taler for at usikkerheten bør medføre at Sivertsen viker sete. Flertallet skriver blant annet:

«Ved denne vurderingen må det etter flertallets mening legges betydelig vekt på at det knytter seg stor politisk og offentlig interesse til saken (...), og for denne sakens del ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Norge og Den europeiske union (EU) har over tid hatt ulikt syn på spørsmålet om EØS-avtalens geografiske virkeområde. I en slik situasjon er hensynet til omverdenens – inkludert avtalepartenes – tillit særlig tungtveiende.»

Mindretallet er ikke enig med flertallet i at man bør legge vekt på informasjon man ikke har, i dette tilfellet grunnet Sivertsens taushetsplikt. Mindretallet mener dessuten at man ved å legge stor vekt på sakens prinsipielle karakter, i realiteten lager lavere terskel for inhabilitet for visse typer saker. Og videre:

«Mindretallet er enig med flertallet i at råd fra en advokat til en klient ikke kan likestilles med lovgivningsarbeid. Slik mindretallet leser flertallet, kan dette etter omstendighetene vurderes noe annerledes for advokater ved Regjeringsadvokatembetet fordi slike oppdrag kan skape en nærmere tilknytning til staten. Etter mindretallets syn er det ikke grunnlag for det.

Videre mener mindretallet at det må utvises varsomhet med å vektlegge at taushetsplikten hindrer dommeren i å gi detaljerte opplysninger om forhold som kan gi grunnlag for inhabilitet. Dommerens syn på hvor langt taushetsplikten rekker kan ellers få innflytelse på den objektive vurderingen av habilitet og dermed begrense domstolens mulighet til å foreta en helhetlig rettslig vurdering. Saken bør derfor, som det klare utgangspunkt, avgjøres ut fra det faktum som det er opplyst om.»

Kan føre til klimakrav

Flertallet er anført av justitiarius Toril M. Øie, med følge av Bergljot Webster, Aage Thor Falkanger, Henrik Bull, Thom Arne Hellerslia, Are Stenvik og Thomas Chr. Poulsen. Mindretallet består av Cecilie Østensen Berglund, Borgar Høgetveit Berg, Tonje Vang og Therese Steen.

Lagmannsretten kom, som EFTA-domstolen, til at EØS-avtalen skal gjelde også på sokkelen. Miljøbevegelsen feiret dette som en stor seier, og sentralt for dem har stått EUs strenge klimakrav.

Et annet spørsmål som lurer i kulissen, er hva et slikt resultat vil si for europeisk konkurranseutsetting av sokkeltjenester. 

– Men Norges eiendomsrett til og selvråderett over ressursene på norsk sokkel blir uansett ikke berørt. Saken reiser først og fremst prinsipielle spørsmål om et standpunkt Norge har hatt i over 30 år, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Rett24 tidligere i vår.

Kjennelsen finner du her.