1 hour ago
1
En forsettlig skadefølge er som kjent en villet skadefølge, men historien viser at gjerningspersoner både knivstikker og skyter uten egentlig å reflektere over den overhengende sannsynligheten for dødsfølge.
For å håndtere dette har Høyesterett utviklet læren om sannsynlighetforsett, og de siste årene har flere avgjørelser forsøkt å formulere hva som skal til for at en skadefølge som egentlig ikke er direkte villet likevel skal kunne kategoriseres som forsettlig. Samtidig som straffskylden skal være subjektiv, og ikke kun basert på objektive kriterier.
Ny runde
Sist uke avgjorde Høyesterett nok en slik sak, der spørsmålet var om et knivstikk i brystet kunne kalles forsettlig forsøk på drap. Offeret overlevde kun grunnet rask legehjelp.
Høyesterett konstaterer at forsettskravet er oppfylt dersom knivstikket er så farlig at det er klart at enhver normalt utrustet person forstår at det med sannsynlighet vil lede til døden. Samtidig må vurderingen ikke miste av syne at det er den aktuelle gjerningspersonens bevissthet som er avgjørende, for «det vil ellers være fare for at forsettskravet blir objektivisert»
Forsvarer Mathias Vellesen, Dietrichson.
«Det skal derfor også spørres om det er andre forhold ved gjerningspersonen eller den konkrete situasjonen som gir en realistisk mulighet for at han eller hun hadde en annen oppfatning av sannsynligheten for dødsfølge», heter det i dommen.
Resultatet av dette ble at lagmannsrettens fellende dom oppheves. Forsvarer Mathias Vellesen fra Dietrichson mener dommen gir god veiledning både om sannsynlighetsforsett generelt, og om drapsforsett ved knivstikking spesielt.
– De presiseringene Høyesterett fremhever er ikke bare nyttige, men også viktige for å forhindre at forsettskravet blir objektivisert, sier Vetlesen.
– Etterlengtet dom
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Katrine Ring Holter, som i juni skrev en kronikk her i Rett24 om sine forventninger til avgjørelsen, fremhever at Høyesterett i dommen går bort fra begrepene passivt forsett og sløret forsett, som har vært mye diskutert over de senere årene.
– Dette er en god og etterlengtet dom fra Høyesterett. På pedagogisk vis illustrerer Høyesterett hvordan man unngår flere av fallgruvene som oppstod med introduksjonen av den toleddede bevisvurderingen i HR-2022-1323-A, som kunne føre til en objektivisering av forsettet. Høyesterett minner om at det ikke er nok for forsett at tiltalte forstår at det skapes en risiko for dødelig utfall eller at dødelig utfall er påregnelig for tiltalte. Forsett handler om hva tiltalte faktisk forstod i den konkrete situasjonen, sier Holter.
Hun tror de gamle uttrykkene «passiv kunnskap» og «sløret forsett» har bidratt til forvirring om at kravene til sannsynlighetsforsett skulle være lavere her enn ellers.
– Dette handler om godt gammeldags sannsynlighetsforsett – selv om gjerningspersonen handler impulsivt og tankeløst, sier Holter. Hun er samtidig skeptisk til Høyesteretts krav om at dødsfølgen må være sannsynlig for «enhver normalt utrustet person».
– Man kan diskutere om det nye kravet om «at det er klart at enhver normalt utrustet person forstår» dreier fokuset over på et mer empirisk bevisspørsmål om hva alle mennesker forstår, snarere enn bevisbedømmerens vurdering av hva normalt forstandige personer nødvendigvis forstår. Det tror jeg ikke er meningen. En enklere måte å si det på kan være om det er åpenbart for enhver normalt utrustet person at den konkrete handlingen mest sannsynlig ville forårsake død, sier Holter.
Dommen finner du her.
.JPG)
English (US)