Høyere oljepris bør ikke gi høyere rente

Historiske erfaringer kan gi et litt skjevt bilde av hvordan god lønnsomhet i oljevirksomheten påvirker lønnsveksten i Fastlands-Norge, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Carina Johansen / NTB

Når oljeprisen stiger, blir ikke virkningen på lønnsvekst, etterspørsel og inflasjon entydig. Derfor bør heller ikke rentevurderingen være det.

Stavanger-professor Klaus Mohn peker i et innlegg 9. april på at høyere oljepris kan øke lønnsveksten i fastlandsøkonomien gjennom høyere lønnsomhet og dermed rom for økt lønn i leverandørindustrien.

Dette kunne være et argument for høyere rente. Økt oljepris gir imidlertid ikke bare bedret lønnsomhet i leverandørindustrien, men også svekket økonomi i resten av industrien. Det er dermed ingen entydig inflasjonseffekt gjennom lønn fra høyere oljepris.

Lønnsdannelsen

Ifølge frontfagsmodellen skal lønnsomheten i frontfaget, gjerne hele industrien, bestemme lønnsveksten der, og i resten av økonomien.

Og som Mohn påpeker utgjør leverandørindustrien en betydelig del av industrien. Ifølge SSBs produksjonsindeks utgjør den imidlertid ikke mer enn omtrent en tredjedel. Det betyr at to tredjedeler av industrien snarere vil oppleve økte energikostnader og et svekket verdensmarked og kanskje en sterkere krone som svekker den kostnadsmessige konkurranseevnen.

Hva resultatet for lønnsomhetsutviklingen for industrien samlet blir, er ikke opplagt. Det vil heller ikke være noe 1:1-forhold mellom lønnsomhetsutviklingen og hva rammen i frontfagsoppgjøret blir, eller hva lønnsveksten i ettertid viser seg å ha blitt.

Historiske erfaringer kan gi et litt skjevt bilde av hvordan god lønnsomhet i oljevirksomheten påvirker lønnsveksten i Fastlands-Norge.

Lønnsnivået i leverandørindustrien er nemlig gjennomgående betydelig høyere enn i andre deler av fastlandsøkonomien. Det innebærer at endringer i aktiviteten i næringen vil slå ut i årslønnsveksten for fastlandet selv om lønnsveksten i alle områder er uendret og lik.

Årslønnsveksten er nemlig vekst i «gjennomsnittslønnen» og dette nivået påvirkes av endringer i andelen sysselsatte i henholdsvis høylønns- og lavlønnsnæringer.

Konklusjonen min er at man ikke kan konkludere med fortegnet på hvordan oljeprisen påvirker lønnsveksten via lønnsomheten i frontfaget.

Etterspørselskanalen

Hva så med påvirkningen av etterspørselen fra høyere oljepris? I utgangspunktet skulle det være en entydig svekkelse av først og fremst husholdningenes etterspørsel, men også fra store deler av næringslivet, når energiprisene øker.

Aktiviteten i oljevirksomheten vil derimot stimuleres, men det vil ta tid før det får noe særlig omfang. Stortingets avgiftskutt på drivstoff har imidlertid gjort denne virkningen usikker. I frontfagsmodellen har presset i arbeidsmarkedet riktignok ingen direkte rolle, men hvis presset var veldig stort eller veldig lite ville det ganske sikkert ha effekt på lønnsveksten.

Kapasitetsutnyttelsen er nå imidlertid moderat, snarere litt lav, og et eventuelt hevet aktivitetsnivå vil da neppe bli stort nok til å ha noen synlig effekt på lønnsoppgjøret.

Renteutsiktene

Norges Bank virker nå å legge minst like stor vekt på inflasjonen som tidligere, og i liten grad bry seg om hvor inflasjonsimpulsene kommer fra.

Ukene med høy oljepris vil isolert sett ganske sikkert bidra til å dempe nedgangen i den underliggende inflasjonen, og lite tyder på at den vil komme ned til de magiske 2 prosentene med det første.

Det er grunn til å frykte at banken kan gjøre alvor av sine signaler om å heve renten, og momenter som at oljeprissituasjonen isolert sett vil øke lønnsveksten vil være bensin på rentebålet.

Skulle avgiftsletten på drivstoff få banken til å tro at aktiviteten øker, vil den ha et ytterligere argument for et haukete rentesyn uavhengig av effekten på inflasjonen.