Høye priser hos loppemarkeder og gjenbruksbutikker er et tillitsbrudd

De veldedige bruktbutikkene har velvillige givere, men minimale utgifter og full avanse, skriver innleggsforfatteren. Foto: Bjørke Magnus Knutsen

De veldedige bruktbutikkene bør ligge under de private brukthandlerne i pris.

Vi er mange som reagerer på at loppemarkeder og veldedige gjenbruksbutikker hever prisene. Når jeg spør Blåkors hvorfor de priser en teakkommode til 5000 kroner, eller Norsk misjonsselskap tar 12.000 kroner for en bunad, er svaret det samme: «Det er det den går for på nett.» Men det er urimelig, for de er jo ikke en nettbutikk, og de har hverken utgifter eller kompetanse som tilsier en slik pris. Deres «Vi vil jo få mest mulig» provoserer, fordi tilliten vi kunder viser dem, misbrukes.

Loppemarkedenes «fin-lopper», der kun de med ekstra kapital får tilgang til den såkalte loppen, gir et ekkelt klassedelt gufs. Urimelige priser kombinert med rå kapitalisme vitner om grådighet i de foldede hender.

Noe skurrer

I Norge skal lov om handel og forbrukerrettigheter følges – et bytteforhold mellom butikkens avanse, hva de sitter igjen med av penger etter at utgiftene er dekket, og hva kunden får av vare med trygghet på kvalitet og holdbarhet. Veldedige bruktbutikker drives utenfor disse reglene nå. Som kunde ønsker jeg å betale rimelig pris etter hva jeg får, ikke sponse kristent arbeid eller sørge for at skolekorpset kan spille på 17. mai.

På loppemarkeder og i bruktbutikker må vi møte opp fysisk, og varen «selges som den er». Vi kunder står uten rettigheter når det gjelder kvalitet, forfalskninger eller skader. Varene er hentet på dugnad eller levert gratis, og de ansatte arbeider ulønnet. Altså full avanse. Gjenbruksbutikker med kun frivillige må ikke betale 25 prosent i moms, slik de private butikkaktørene må. De må i tillegg betale leie av lokaler, lønn, arbeidsgiveravgift samt betale for dødsbo eller store kvanta.

De veldedige bruktbutikkene bør altså ligge under de private brukthandlerne i pris. Ved brukthandel på nett, som Finn eller Tise, er prisene høyere. I annonsene kan vi lese om varen, mål, vekt og standard og se bilder, døgnet rundt. Stemmer ikke innholdet med teksten i annonsen, kan kjøper kreve pengene tilbake.

Forskjeller

Mye av prisen avgjøres av varens kvalitet. I en Fretex-butikk spurte jeg hvorfor en grønn glassbolle kostet 2500 kroner. «Har ikke anelse», svarer den frivillige pensjonisten. Nettopp. En høy pris bør gjenspeile kjent innhold om varens verdi. I en antikvitetsbutikk møter vi ansatte med kompetanse om varens kvalitet og historie.

Internasjonale auksjoner på nett gir helt andre priser, fordi rike verdensborgere er klientellet og kan by høyt, og høy provisjon trekkes fra gevinsten. Begge disse profesjonelle netthandlerne har ansvar ved forfalskning eller skade.

De veldedige bruktbutikkene har velvillige givere, men minimale utgifter og full avanse. Når prisene ikke gjenspeiler dette, brytes tilliten med oss kunder, og bruktmarkedet skades på sikt.