– Hjerte­startere betyr ingenting hvis vi ikke finner dem

– Du skal riste, rope, ringe og redde. Rist liv i personen, rop etter hjelp, ring 113 og start hjerte- og lungeredning. Så må noen finne nærmeste hjertestarter.

Det sier Mariann Bekkevold Hovda. Hun er kursleder i hjerte- og lungeredning på Høgskolen i Østfold.

For se for deg denne situasjonen: Du går nedover gata, og ser en person liggende på bakken. Personen er bevisstløs, men puster fortsatt.

Du legger personen i stabilt sideleie. Så bruker du kanskje et minutt på å ringe etter hjelp.

Det minuttet kan koste personen dyrt. Rundt halvparten av de som får hjertestans, puster nemlig fortsatt. Selv når hjertet har stoppet.

Da kan det være vanskelig å skjønne at hjertet ikke slår. Dermed starter man ikke hjerte- og lungeredning i tide.

Kjøpte egen hjertestarter

– For hvert minutt som går, synker sjansen til å redde en med hjertestans, så man har dårlig tid, sier Hovda.

Derfor har hun, på eget initiativ, kjøpt en hjertestarter med penger fra egen lomme. Den henger i vinduet ved inngangsdøren hennes, godt synlig for alle som går forbi.

– Hvis noen skulle få hjertestans, enten oss eller naboer, så vil jeg gjerne være med og bidra til å redde liv. Den kostet 19.000 kroner, men jeg tenkte at det har vi råd til, sier Hovda når NRK besøker henne.

Og naboene? De har fått beskjed om hvor de finner nøkkelen til huset, dersom uhellet er ute.

Er du ikke en av Hovdas naboer, så vet også nødsentralen hvor nøkkelen befinner seg.

– Eventuelt kan man knuse ruta. Å knuse vinduet for å redde liv, det er ingenting, sier Hovda.

Men det største problemet, ifølge Hovda, er at folk ofte ikke starter hjerte- og lungeredning i det hele tatt.

– Må anta at det er hjertestans

– De som fortsatt puster, er de som har størst sjanse for å overleve. Da er det veldig uheldig at det er de som ikke får riktig behandling.

Det sier Camilla Hardeland som er førsteamanuensis ved institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag på Høgskolen i Østfold.

Hun har forsket på hjertestans, og forteller at det man skal se etter er unormal pust, altså gisping, snorking eller sakte og overfladisk pust.

For rundt halvparten av de som får hjertestans, puster nemlig fortsatt når hjertet har stoppet.

– Hvis man ser noen som er bevisstløse og ikke puster normalt, da må man anta at det er hjertestans.

Og skulle du være usikker på hva du skal gjøre, mener Hardeland det er bedre å starte hjerte- og lungeredning, enn å ikke gjøre noe.

– Man kan ikke gjøre noe galt. Pasienten kan få litt smerter, eller i verste fall knekke et ribbein, men du påfører ikke noen skade, understreker hun.

To forskjellige register

Mariann Bekkevold Hovda vil at både hun, mannen hennes og naboene skal overleve dersom uhellet skulle være ute.

Derfor har hun også registrert hjertestarteren sin i det offentlige Hjertestarterregisteret. Men om også du har gått til innkjøp av en hjertestarter i det siste, kan det være greit å vite at det finnes to forskjellige registre. Det ene er privat, det andre offentlig.

– Mange hjertestartere i landet er kanskje registrert på feil sted, sier Hovda, som selv bommet første gang.

Det offentlige registeret er knyttet opp mot både AMK og Hjelp113-appen. Her kan alle finne sin nærmeste hjertestarter.

– Hjertestarterne betyr ingenting hvis vi ikke finner dem, sier Hovda.

Og skulle man finne en bevisstløs person som ikke puster normalt, minner Hovda om den enkle huskeregelen for hvordan man hjelper noen med hjertestans best:

– Riste, rope, ringe, redde!

Finn din nærmeste hjertestarter i det offentlige Hjertestarterregisteret: