Hjemmefødsler, synsing og forskningsresultater

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor emeritus Dag Bratlid har nylig skrevet debattinnlegg i Aftenposten (18. juli) om hjemmefødsler. Det er gjenbruk av et leserbrev han hadde i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2016.

Jeg svarte på leserbrevet hans da og gjør det igjen: Bratlid viser til én amerikansk studie som fant dårligere resultater etter hjemmefødsler enn etter sykehusfødsler. Resultatene kan ikke uten videre overføres til norske forhold.

Vi har en nasjonal faglig retningslinje med kriterier for seleksjon til hjemmefødsel, for overflytting til sykehus, og autoriserte jordmødre bistår ved fødslene. I USA er forholdene helt annerledes. Bratlid har tydeligvis ikke lest hele studien han henviser til. Forfatterne diskuterer amerikanske forhold og skriver at studier fra Europa viser at planlagte hjemmefødsler er trygt.

De siste åtte årene har det kommet nye studier som undersøker utfall etter hjemmefødsel, blant annet flere systematiske litteraturoversikter. Resultatene viser at det var færre inngrep og komplikasjoner hos dem som planla hjemmefødsel, sammenlignet med dem som planla sykehusfødsel, og ingen forskjeller i dødelighet eller sykelighet hos barna.

Bratlid viser til en enkelt studie og egen synsing, og har ikke tatt seg bryet med å sette seg inn i det samlede kunnskapsgrunnlaget. Norge er et kunnskapssamfunn, og vi bruker milliarder av kroner hvert år på helsefaglig forskning. Moderne medisin skal baseres på resultater fra forskning og ikke på synsing fra enkeltpersoner.

Helsedirektoratet anbefaler at helseforetakene kan opprette tilbud om hjemmefødsler. Jeg håper vi kan få et offentlig tilbud, slik at de som ønsker hjemmefødsel, får et reelt valg.

Ellen Blix

Professor i jordmorfag, Oslo Met