Her feirer de Khameneis død: – Gratulerer Iran!

2 hours ago 2

Lørdag kveld bekrefter Iran at deres øverste leder Ali Khamenei er død. Utenfor Irans ambassade i Oslo er det full fest.

Bendik Hansen

Rapporterer fra Irans ambassade i Oslo Oppdatert søndag 1. mars kl. 02:36

– For 1,5 time siden hørte jeg at Khamenei var død. Da gikk han tilbake til stedet han kom fra. Helvete, sier André Najafzadeh til VG.

Han er en av rundt 50 personer, flest iranere og norskiranere, som sent lørdag kveld samlet seg til fest og dans etter at USA og Israel meldte at ayatolla Ali Khamenei (86) er død.

Like før klokken 02.30 natt til søndag bekrefter Iran at deres øverste leder er død.

– I dag har vi fått militærhjelp fra Israel og USA, og klart å knuse hodet til slangen. Jeg tror snart det vil bli frihet i hele verden, Midtøsten og i Iran, sier Najafzadeh.

Han er både glad og rørt.

Tidligere lørdag kveld sa en israelsk myndighetskilde til Reuters at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei er død og at liket av ham er funnet.

– Gratulerer Norge! Gratulerer Iran! Gratulerer til alle de som mistet barna sine, sier Najafzadeh.

Han smiler, men har gråten i halsen. Etter å ha snakket med VG hopper han tilbake i dansen og roper:

– Takk!

Ayatolla Ali Hosseini Khamenei er Irans øverste leder og dermed landets mektigste politiske og religiøse autoritet.

Han har øverste kommando over militæret
Utnevner sentrale dommere og religiøse ledere
Har avgjørende innflytelse over hvem som får stille i valg
Han setter også de overordnede rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken

Over tid har Khamenei blitt forbundet med en hard linje der revolusjonens ideologiske ramme som antivestlig uavhengighet, islamsk styresett og sikkerhetsstat vektlegges.

Hendelsene som endret Khamenei

1981–1989: Sitter som president under Iran–Irak-krigen (1980–1988).
Rollen er viktig, men den reelle makten ligger hos revolusjonsleder Khomeini.
Juni 1989: Ayatolla Khomeini dør.
Ekspertforsamlingen velger Khamenei til ny øverste leder (rahbar), til tross for at han da ikke hadde høyeste religiøse rang.
1990-tallet: Khamenei konsoliderer makten. Styrker båndene til Revolusjonsgarden (IRGC), som får økende politisk og økonomisk innflytelse.
1997–2005: Reformpresident Mohammad Khatami forsøker politisk åpning.
Khamenei og konservative institusjoner begrenser reformene gjennom kontrollorganer som Vokterrådet.
2009: Omstridt gjenvalg av president Mahmoud Ahmadinejad.
Store protester (Den grønne bevegelsen).
Khamenei støtter valgresultatet og slår hardt ned på demonstrasjonene.
2015: Iran inngår atomavtalen (JCPOA) med verdensmaktene under president Hassan Rouhani. Khamenei gir betinget støtte, men uttrykker dyp mistillit til USA.
2018: USA trekker seg fra atomavtalen under president Trump.
Iran går gradvis bort fra deler av avtalen.
2019–2020: Nye protestbølger mot økonomiske forhold og drivstoffpriser.
Sikkerhetsstyrkene slår hardt ned.
2022: Omfattende protester etter dødsfallet til Mahsa Amini i moralpolitiets varetekt.
Regimet svarer med arrestasjoner og maktbruk.
2025–2026: 28. desember 2025 startet store, landsomfattende demonstrasjoner i Iran. De spredte seg raskt til hundrevis av byer over hele landet. Demonstrasjonene begynte som protester mot kraftig økonomisk krise og inflasjon og dårlig økonomisk styring og levekårsproblemer, men utviklet seg raskt til å rette seg mot det politiske styringssystemet, inkludert krav om å styrte regimet.
Tusenvis av demonstranter ble drept og regimet gikk til massearrestasjoner av demonstranter, inkludert studenter og helsearbeidere,

Reformbevegelser og opposisjonen i landet har blitt møtt med streng kontroll og massedrap av demonstranter.

Office of the Iranian Supreme Leader/WANA / Reuters / NTB

Lørdag morgen lå det svart røyk over boligkomplekset til Irans øverste leder. For Sha Shalko er meldingene ayatollaens død en positiv nyhet.

– Vi feirer friheten i Iran for Khamenei er død. Det er starten på livet i Iran, rett og slett, sier hun til VG.

– Hva betyr dette for deg?

– Alle kommer til å leve i fred, og det er det viktigste.

Angrepet kommer samtidig som USA har den største militære flystyrken i Midtøsten på to tiår. Trump har gjentatte ganger truet med bruk av militærmakt mot Iran dersom landet ikke går med på en ny atomavtale.

De siste ukene har USA og Iran forhandlet om en ny atomavtale. Torsdag møttes partene og samtalene ble beskrevet som gode. Nye møter ble så planlagt.

Men lørdag morgen norsk tid angrep altså Israel og USA.

USA og Trump har krevd at Iran skal legge ned atomprogrammet og kvitte seg med deres langtrekkende missiler. Det har Iran nektet å gå helt med på.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i Midtøsten, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten i regionen.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Samtidig er det usikkert om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Før krigen var et faktum snakket VG med en innbygger i hovedstaden Teheran. Hun beskrev hvordan flere også håpet at et angrep ville komme, og andre som fryktet hva som ville skje.

– Vi har kommet til et punkt der alle alternativene er dårlige, sa hun.

Publisert: 01.03.26 kl. 01:58Oppdatert: 01.03.26 kl. 02:36

Read Entire Article