Her er episenteret for Trumps tollkrig

Du legger kanskje ikke merke til det når du kjøper en ny telefon, en joggebukse eller et par hodetelefoner. Men før varen havnet i butikkhyllen, har den vært gjennom en global verdikjede – en reise som starter i Asia, går gjennom store havner og transittsentre, og ender i Europa.

Hvis ett ledd i denne kjeden svikter, forplanter det seg videre. Akkurat nå skjer det i USA.

På USAs vestkyst har havnene i Los Angeles og Long Beach blitt episenteret for konsekvensene av Donald Trumps handelskrig.

Dette er ikke små havner: De to ligger vegg i vegg og utgjør til sammen USAs største innfartsport for varer fra Asia. I en vanlig måned kommer det inn nær en million containere herfra – fylt med alt fra elektronikk til leker, klær og deler til amerikanske fabrikker.

Men i april falt containerbestillingene fra Kina til USA med hele 60 prosent. 30 prosent av skipstrafikken over Stillehavet er kansellert. Årsaken er én: Trumps massive tolløkninger, som i mange tilfeller har løftet tollsatsene til 145 prosent.

417 millioner grunner til bekymring

Bloomberg beskrev nylig ankomsten til containerskipet OOCL Violet som kom til Long Beach med varer verdt 564 millioner dollar – lastet før Trumps kunngjøring. Da skipet nådde USA, var plutselig 40 prosent av lasten ilagt toll på 145 prosent. Det utgjør 417 millioner dollar – i tillegg til de eksisterende tollene.

Og OOCL Violet er bare ett skip. Tollregningen treffer ikke bare kinesiske produsenter – men også amerikanske importører, butikker og til slutt: amerikanske forbrukere.

For å unngå å betale toll med én gang, tvinges nå flere importører til å bruke såkalte bonded warehouses – tollagre der man kan lagre varer tollfritt i opptil fem år. Det er en slags økonomisk karantene: Man betaler først når varene tas ut på markedet, eller aldri – hvis de sendes videre til et annet land.

Importører som tidligere bare brukte slike lagre sporadisk, forsøker nå desperat å sikre plass for å unngå umiddelbar tollbelastning. Disse lagrene fungerer som en slags «buffer mot kaos» – men også som et varsko om at normale handelsstrømmer er i ferd med å bryte sammen

I mellomtiden må butikker vente, kunder vente – og bedrifter kan få problemer med likviditeten.

Alt påvirkes

Når færre containere ankommer, stopper ikke bare varene. Hele det logistiske økosystemet rundt havnene lider: Havnearbeidere, lastebilsjåfører, lageransatte, detaljhandlere – men også kaffebarene, frisørene og restaurantene som lever av at folk jobber i området. Litt enkelt sagt: når det ikke er arbeid på havna, blir det heller ikke lunsjbestillinger på hjørnet.

Det er som å trekke ut en ledning i et større maskineri – alt påvirkes.

Og det stopper ikke med import. Også eksporten til Kina har kollapset. Bestillinger av amerikanske varer – som soya, korn, olje og halvledere – er ned med over 70 prosent. Dette er en katastrofe for amerikanske bønder og produsenter som nå må lete etter nye markeder på kort varsel.

Forplanter seg overalt

Det er lett å tenke at dette for det meste handler om USA. Men det gjør det ikke.

Verdikjedene er globale. Når store volumer stopper opp i én ende, forplanter det seg til resten av verden. Økte kostnader, ustabilitet i forsyninger, endrede produksjonslinjer – dette kommer også til å europeiske bedrifter og forbrukere.

En tollkrig mellom USA og Kina endrer dynamikken i hele verdenshandelen.

Når verdens største importør setter opp murer over natten, og verdens største eksportør svarer med sine, da står heller ikke Norge nødvendigvis på trygg grunn.

Handelspolitikk kan høres fjernt og teknisk ut. Men det handler om hvordan vi får vi tak det vi trenger – og hvordan vi får solgt det vi lager. Når verdens viktigste havner stopper opp, er det ikke bare et amerikansk problem. Det er også et globalt varsel.