Det drypper av korset. Idet den søte lukten av malt og humle fyller luften, glinser solstrålene i de gylne dråpene av øl som finner veien til bakken under.
I jorden det tradisjonsrike brygget siger ned i, ligger nordmannen begravet.
Én etter én går parene opp til graven. De bukker respektfullt, før de heller ølet sitt over steinkorset foran dem.
Snart flommer det over. En bekk av øl strømmer utfor kanten av utstikkeren på høyden hvor William Copeland ligger begravet. Fra Tokyo-bukta blåser sjøbrisen opp åssiden Yamate i Yokohama. Vinden er frisk og salt.
Han ble født like utenfor Arendal, og døpt noe helt annet. Hvordan havnet han her, dynket i øl? Og hvorfor er både den norske ambassadøren og bryggerigiganten Kirin så opptatt av hans historie?
Vi må skru klokken bakover.
Den gåtefulle nordmannen
– Vi vet lite om hans privatliv. Han er en gåte, et mysterium, sier historiker Glenn Scoggins til TV 2. Han har bodd i Japan i mer enn 40 år, og har sin adresse i Yokohama.

Deler av Copelands historie kjenner vi likevel godt, forklarer historikeren.
– Han beskrives som lidenskapelig opptatt av håndverket, og hardtarbeidende, sier Scoggins videre.

Den norske pioneren ble født utenfor Arendal 10. januar i 1834, og vokste opp i Lillesand på Sørlandet. Han bar navnet Johan Martinius Thoresen, og var eldst av syv søsken.
Da han som 14-åring ble konfirmert i Lillesand kirke, ble han beskrevet som ærlig og arbeidsom, ifølge Kirin-bryggeriets museumssider.
I Norge gikk han i lære under en tysk bryggmester. Da han som ung mann var ferdig utlært, krysset han Atlanterhavet, og endret navnet sitt: William Copeland var født. Kun én gang skulle han komme tilbake til Norge.
Kanskje var han også rastløs. Etter å ha gjort amerikaner av seg, ble han ikke værende lenge før han i 1864 dukket opp her på havna i Yokohama, i et Japan som nettopp hadde åpnet grensene for utlendinger.
Copeland startet først med meieriproduksjon. Men i takt med at utenlandske sjømenn ble et stadig mer normalt syn i Yokohamas gryende internasjonale havn, økte også etterspørselen etter en smak av hjemlige trakter.
– Det var mye mindre kostbart å brygge øl lokalt, og et driftig individ ved navn William Copeland startet Japans første store bryggeri, skriver Jeffrey W. Alexander i boken «Brewed in Japan».
Han fant et sted med godt kildevann til ølet sitt, og åpnet det som skulle bli hetende Spring Valley Brewing Company. Til å begynne med ble de tyske ølvariantene hans – lager- og bokkøl – godt mottatt.

1885: Plaketten ved der bryggeriet en gang sto, viser hvordan det så ut der da Copeland brygget Japans første industrielle øl. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2

1907: Kirinbryggeriets fabrikk i Yamate i 1907. Da var Copeland allerede slått konkurs, død og begravet. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2
I 1872 reiste han tilbake til Norge, og giftet seg med den unge kvinnen Anne Kristine Olsen, i det som trolig var et ekteskap avtalt av deres familier. Hun skal ikke ha vært mer enn 15 år gammel da de ble gift.
Fakta – japansk øl:
- Ølindustrien i Japan fikk sin begynnelse i Meiji-perioden (1868-1912).
- Norsk-amerikaneren William Copeland regnes som den japanske ølindustriens far. Han starter «Spring Valley»-bryggeriet i Yokohama i 1870.
- I 1876 opprettes Sapporo-bryggeriet nord i Japan, med støtte fra den japanske staten.
- Allerede i 1856 forsøker Europa-kjenneren Kawamoto Komin å brygge øl på japansk jord, etter å ha lest om drikken i en nederlandsk bok.
- Tyske øltyper som lager ble raskt mer populære enn engelske øltyper, som dominerte under den tidlige importen fra utenfor Japan.
Kilder: «Structural Advantage and The Origins of The Japanese Beer Industry, 1869-1918», av Jeffrey W. Alexander; Kirin History Museum
Tilbake i Yokohama tok han i bruk nye teknologier som pasteurisering, for å sikre at ølet var friskt og holdbart.
– Blant Japans store bryggerikjemper i dag, er han kjent som den japanske ølindustriens far, skriver forfatter Alexander.
Nordmannens suksesshistorie skulle likevel ikke bli evigvarende.
Hylles som helt
Copelands brønn står på samme sted den dag i dag. Like ved er det reist et stort monument som markerer at det var her de mange tusen liter med gyllen drikk en gang ble brygget.
Tilbake i 2025, opp bakkene fra barneskolen som nå står der Copeland i sin tid strevet, ligger gravplassen. I dag hylles han som en helt av Kirin-ansatte som har samlet seg i den tidlige vårsola.

For dem har årsdagen som markerer hans død blitt anledning til firmafest, 122 år senere.
– Vi må arve ølets morsomheter og den gode smaken som herr Copeland har etterlatt oss, sier konferansier Masahiko Noguchi på seremonien. Han er Kirins nestleder for salgsavdelingen i Tokyo-området.

Videre introduserer han flere gjester som vil skryte av Copelands ettermæle. Blant annet skryter bryggerigiganten av å ha gjort nettopp «Spring Valley» – Copelands gamle varemerke – til sitt eget.
På røde bokser tapper Kirin nemlig øl fra sitt eget mikrobryggeri, som nå bærer det tradisjonsrike gamle navnet fra den norsk-amerikanske pionerens bryggeri.

SIGNERT: Copelands navn er skrevet tydelig på de boksene med Kiriins mikrobryggmerke. Boksene har blitt påspandert et nytt design våren 2025. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2

MERKEVARE: De røde boksene bærer Copelands gamle «Spring Valley»-navn. Men i dag selges det en IPA laget på utenlandsk hops som bærer navnet. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2
Hva slags eierskap er det Kirin har til nordmannens livsprosjekt i Yokohama?
Ølimperiet som falt
William Copeland hadde lyktes i å etablere bryggeriet sitt i den myldrende havnebyen utenfor Tokyo.
Men selv om kombinasjonen av lokalbrygget børst og øltørste utlendinger og japanere var en suksess, gikk ikke alt som det skulle for Copeland.
– I kildene vi har, tegnes det et bilde av en høy, kjekk mann med godt lynne. Men han var nok ingen fremragende forretningsmann, forklarer historiker Glenn Scoggins til TV 2.

I 1879 dør kona, Anne Kristine, bare 22 år gammel. Året etter havner han i retten, saksøkt av en tysk brygger han har samarbeidet med i Yokohama.
Økonomisk tilbakegang i Asia i 1882 skaper dårlige tider for ølmarkedet Copeland livnærer seg av. I 1884 går han konkurs – og bryggeriet selges på tvangsauksjon.
Mens Copeland flytter inn på nabotomta, og hvor han åpner en ølhage med utsalg, blir livsverket hans kjøpt opp av det som den gang fikk navnet Japan Brewery Company.
Fakta – William Copeland:
- Født Johan Martinius Thoresen, 10. januar 1834 i Arendal.
- Emigrerte til USA som ung mann, hvor han endret navn til William Copeland.
- Ankom Japan i 1864, og etablerte Spring Valley Brewing Company i 1870. Bryggeriet ble det første kommersielt vellykkede i Japan.
- Bryggeriet gikk konkurs i 1884. Konkursboet blir kjøpt opp av det som senere blir dagens bryggerigigant Kirin.
- Giftet seg to ganger: Først med nordmannen Anne Kristine Olsen i 1872, som døde i 1879. Han giftet seg på nytt med Umeko Katsumata i 1889.
- Forsøkte å starte nye forretninger i Hawaii og Guatemala. Helsen gjorde at han flyttet tilbake til Yokohama, hvor han døde i februar 1902.
- Betegnes som «den japanske ølindustriens far».
Kilder: «Structural Advantage and The Origins of The Japanese Beer Industry, 1869-1918», Jeffrey W. Alexander; Kirin History Museum
Firmaet ble finansiert av japanske investorer, med hovedkvarter i Hongkong, for å unngå begrensninger japanske myndigheter hadde ilagt japanere i å kjøpe opp utenlandske selskaper i landet.
Fra 1888 markedsførte de for første gang ølet under navnet Kirin.
I de første årene etter konkursen, fortsatte Copeland å gi sine råd til de lokale bryggerne.
I 1889 giftet Copeland seg på nytt, med den unge Umeko.

Igjen røsket nordmannen røttene fra bakken, og flyttet med sin nye kone til Hawaii og deretter Guatemala. Der åpnet de en butikk som solgte japanske varer, skriver Jeffrey Alexander.
– Men plaget med kronisk revmatisme og hjerteproblemer, seilte paret tilbake til Yokohama i 1902. Han døde kort tid senere, 71 år gammel.

Seks år senere døde også Umeko. Hun ble gravlagt sammen med ham på utlendingskirkegården i Yokohama.
Det er broren hennes som etter svigerborens død sto for de mange beskrivelsene av Copeland som historiker Scoggins har kunnet vise til.
Ambassadørens takk
I tiårene som fulgte, skulle ølet bli en like så populær tørsteslukker som de lokale alkoholholdige alternativene vi i Vesten kaller sake – og som japanerne skiller mellom med begrep som nihonshu og shochu.
Landet var sulten på modernisering under keiser Meiji. De så til Vesten, og ville at egen befolkning skulle vokse seg like store som europeere og amerikanere.
Da kommer karbohydratene i øl for en sjelden gangs skyld godt med.
– Historien om Kirin-bryggeriet og forholdet mellom Norge og Japan berikes av individer som William Copeland. Hans enestående suksess i Japan står som et bevis på våre to lands felles virksomheter, sier ambassadør Kristin Iglum.

REPRESENTANT: Kristin Iglum lytter til de andre talerne under seremonien. Det er første gang en norsk ambassadør deltar på Kirins markering. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2

DYPT BUKK: Ambassadøren takker Kirin for all oppmerksomheten de har viet Copeland, år etter år. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2
Hun representerer Norge på kirkegården, og er blant de første som heller sine dråper med øl over graven.
– Kirin fortsetter å beære Copelands arv og minne, og bidrar til de sterke båndene mellom landene våre. Jeg ønsker fortsatt suksess, god helse og lykke til alle fremmøtte, sier hun.
For de mange titalls Kirin-ansatte venter det etter seremonien en lystig firmafest med catering og øl av egetprodusert merke, i en av de staselige bygningene i europeisk stil like utenfor gravstedets gjerder.

Tomta huser også et lite museum om folk som ligger gravlagt noen meter nedenfor. Copelands historie har fått mye plass på veggene.
Fra balkongen ser man rett ned til den fuktige graven, hvor ølet kanskje har rukket å trekke helt ned til der William Copeland og Umeko trolig ligger nokså tørste. Bak dem ruver det hellige Fuji-fjellet.
