Her blomstrer hestehoven i januar: – Den er nok helt forvirret

Sissel Breiland er en av dem som har sett hestehoven allerede.

– Fire varmegrader og stakkars hestehov, som tror det er vår 19. januar, skriver hun sammen med et knippe bilder, som hun legger ut på Facebook.

Bildene viser hestehov som titter fram på Offersøy i Alstahaug kommune på Helgeland.

– Har du noen gang sett hestehoven så tidlig?

– Nei, det har jeg ikke gjort. Vi har hatt ganske mye snø, og plutselig fikk vi jo det uværet, hvor all snøen forsvant. Da ble det litt varmegrader, forteller Breiland.

– Jeg vet om en plass hvor hestehoven pleier å komme tidlig, men ikke så tidlig som dette. Den er nok helt forvirret, fortsetter hun.

Nå er helgelendingen spent på hva som skjer med planten om det kommer mer frost.

– Det blir spennende å se om det kommer noe opp til våren igjen.

Folk har også gjort observasjoner av hestehoven andre steder i landet allerede. Både på Skaug utenfor Bodø i Nordland, flere steder i Trøndelag og ved Revtangen på Jæren i Rogaland.

– Tidlig, sier botanikeren

Rebekka Ween er botaniker og avdelingsingeniør ved NTNU. Hun lar seg fascinere av hestehoven, men innrømmer at observasjonene kom tidligere enn forventet.

– Det er jo tidlig å se den allerede i januar. Vanligvis begynner den å blomstre på varme, lokale steder i februar. Det er den vanlige tiden, sier hun.

Ween syns det er veldig spennende med hestehoven, og forteller at den har en helt spesiell strategi blant plantene.

– Den har en utrolig stilig strategi til å være aller først. Det er en av våre aller kuleste vårblomster. Det man kanskje ikke legger merke til med en gang, er at den ikke har blader, sier hun.

Det er det nemlig en grunn til.

Vil være for seg selv

Hestehoven sender blomsten opp først. Først når blomsten er borte, kommer de grønne bladene.

Bladene sanker energi fra sol og omverdenen etter at blomsten er borte, som den lagrer i jordstengelen sin. Der jobber den iherdig under jordoverflaten for å forberede seg til neste år.

– Så lages knoppene året før, og da kan den skyte knoppene opp med én gang snøen begynner å smelte. Det at vi ser hestehov allerede nå, betyr at frosten begynner å slippe.

– Hva er det som gjør at den vil være først ut?

– Det er for å få mindre konkurranse. Den vil ha ting for seg selv, sier Ween engasjert.

Første og eneste valg

Senere på våren er det mange planter i blomst. Da får pollinatorene, som bier og fluer, masse å velge i.

– Hvis du våkner tidlig som insekt, så er det kanskje bare hestehov. Det betyr at ineffektive pollinatorer – da snakker vi fluer og noen typer bier – som går på mange forskjellige blomster, blir mye mer effektive.

– Hva kan være årsaken til at den kommer opp så tidlig som nå?

– Det er et veldig godt spørsmål. Blomstringen av hestehov skyldes hovedsakelig lokale forhold. Det handler om hvordan bakken er akkurat der hestehoven står, og har lagret knoppen sin fra fjoråret, sier botanikeren.

Hun forteller at hvis det har vært en mild vinter og snøen smelter tidlig, vil frosten slippe taket i bakken tidligere.

– Da kan hestehoven begynne å blomstre. Den skal ha bar bakke eller bare at de øverste lagene av jorda har tint, for at den kan sprette opp.

En sjanse til

Planten er altså ikke kravstor – men den er altså svært risikovillig.

– Det er jo farlig hvis hestehoven begynner å blomstre tidligere, og det plutselig begynner å komme frost, over lengre tid. Da vil den slite, sier Ween.

Likevel er det håp.

– Men bladene kommer fortsatt opp etterpå, og bygger opp masse næring i løpet av sommeren, og så får den en sjanse til neste vår. Så det er en veldig spennende strategi.

Ned og opp igjen

Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt, Sigrid Auganæs, forteller at det kan være mer mildvær på vei mot slutten av uka – i alle fall i sør.

– Været starter veldig rolig i hele landet den uken her. I Nord-Norge er det ennå litt snøbyger og snøfokk. Etter hvert skal det bli fralandsvind, med litt lavere temperaturer og mindre snø.

Sør-Norge får det motsatte.

– Det kan hende noen steder får påfyll av snø. Når vi nærmer oss helga, er det relativt usikre prognoser, sier hun, og utdyper:

– Det er en del lavtrykk som ligger uti Atlanterhavet og venter på å trekke inn. Akkurat hvor og når de treffer, er litt usikkert. Det ser ut som det kommer et lavtrykk inn mot Vestlandet på fredag.

Ikke klart for grillen ennå

Når det gjelder vårtegn og hestehov, er meteorologen litt mer usikker.

– Vi har nok ikke hestehoven i prognosene våre, sier hun, mens hun sjekker langtidsvarselet.

– Jeg nevnte at det kommer lavtrykk, og det er ikke uvanlig at disse lavtrykkene om vinteren tar med seg litt mildere temperaturer, sier hun.

Den siste uka har det vært ganske mildt i store deler av landet. Auganæs sier at det i Oslo ligger an til å bli litt kaldere til uka, før temperaturen skal opp igjen.

– Men om det blir ordentlig vår, det vet jeg ikke, sier hun, og avslutter:

– Det er kanskje litt tidlig å begynne å plante ting i hagen, og sette fram hagemøblene og grillen, da.