Hemmelighold om datasentre er en uting

AFTENBLADET MENER: Vi kan ikke fortsette å gi bort strømmen vår til selskaper som ikke vil fortelle hvem de er.

Det er hemmelig hvem kunden er i datasenteret på Undheim. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Over hele verden ser vi at de som ønsker å etablere datasentre, jobber ut fra den samme metoden.

Lokalt blir datasentrene solgt inn til politikerne som bare ser oppside: jobber, en del av den økonomiske framtiden, tjene masse penger. Men det som ofte kjennetegner prosessene, er uklarheter, ingen eller få miljømessige reguleringer, raske prosesser – eller forsøk på det – og manglende informasjon til datasentrenes naboer.

Og, ikke minst, hemmelighold. Dette er en metode som brukes av selskaper som ønsker å etablere datasentre verden over.

Dette gjelder også for datasenteret som er under bygging på Undheim. Det israelskeide selskapet Green Mountain, som bygger og driver datasenteret, sier at de store lokalene på Undheim er forbeholdt én kunde. Men vil ikke fortelle hvem denne kunden er.

Og dette er ikke første gang dette skjer. Da Green Mountain skulle etablere det omstridte datasenteret ved Hamar i 2023, visste ikke engang norske myndigheter hvem kunden var. Det viste seg at datasenterets eneste kunde var Tiktok.

Aftenbladet har tidligere avslørt at det var Microsoft som var den hemmelige kunden da Green Mountain presenterte de storstilte planene om å investere 50 milliarder kroner i et datasenter på Kalberg i Time. Denne søknaden ble etter hvert trukket i påvente av det pågående reguleringsarbeidet.

Datasentermarkedet vokser raskere i Norge enn i andre europeiske land. Bransjen utgjør nå rundt halve strømkøen. Altså køen av virksomheter som har meldt inn behov for kraft.

Ifølge DNV «bidrar fremveksten av datasentre til å øke historisk lave strømpriser og beslaglegger plass i nettkøer, som særlig vil ramme norsk industri». Dette kan også føre til et kraftunderskudd på tidlig 2030-tall.

Vi trenger ikke alle datasentrene til norsk dataforbruk. Dette er en fortelling forkjempere for datasentre har klart å plante i den offentlige samtalen. Planen for mange av datasentrene er å eksportere data og bruke norsk, fornybar kraft til å gjøre det.

Politikere lar seg tydeligvis blende av at det er, som Green Mountain sier, «et av verdens største selskaper» som skal etablere seg i kommunen. Men at disse selskapene ikke ønsker å eksponere hvor de lagrer sine data er ikke en god nok forklaring.

For datasenteret på Undheim er det i første byggetrinn søkt om en effekt på 20 Megawatt (MW), men på sikt er ønsket å skalere opp til 100 MW. Dette er nok til å forsyne mellom 50.000 og 60.000 husstander med strøm samtidig.

Det minste vi kan forvente av selskaper som ønsker å forsyne seg så grovt av vårt fellesgode, den fornybare kraften, er at de spiller med åpne kort.