– Helt urimelig

1 week ago 8

– Jeg er egentlig bare trist på Arvid sine vegne. Jeg finner ikke helt ord, sier Anna Hansson.

Mandag skal hun møte i retten.

Anna og samboeren Svein Gundersen har saksøkt staten etter at sønnen sitt liv ble ødelagt av en grov sykehustabbe. Familien slåss nå for fremtiden til sønnen.

– Utrygg fremtid

Under fødselen sommeren 2015 ble det foretatt katastrofekeisersnitt i narkose. Legene på Kvinneklinikken slet med å forløse Arvids hode.

Gutten fikk en alvorlig ryggmargsskade, det ble konstatert kronisk pustesvikt, og han er i praksis uten førlighet, fra brystet og ned.

Arvid ble senere tilkjent en erstatning på rundt 13 millioner kroner.

– Det er ikke mulig å gi Arvid en trygg og god fremtid som han har rett på, basert på den erstatningen, forklarer Hansson.

Problemet er at erstatningsbeløpet er basert på prisene for varer og tjenester for opptil 20 år siden. Arvid vil imidlertid trenge disse tjenestene i tiår fremover.

Familien saksøker nå staten for 28 millioner.

– Det er beløpet som Arvid skal kjøpe hjelp for i fremtiden, sier Hansson.

Gamle priser

– 28 millioner kroner skal blant annet dekke alt fra kostnader fra tilpassing av fremtidig bolig til kjøp av nødvendige tjenester, mulighet for å reise på ferier og drive med ulike aktiviteter, forklarer Hansson.

Hun forteller at erstatningen han har fått for å kunne tilpasse en fremtidig bolig er på null kroner. I søksmålet er det inkludert et beløp på en million kroner til dette formålet.

Erstatningen Arvid fikk skal også sikre gutten økonomi til kjøp av funksjonsassistanse er basert på rettspraksis knyttet til høyesterettsdom fra 2002, hvor det ble tilkjent 175.000 kroner i årlige utgifter til kjøp av funksjonsassistanse.

– Oppregulerer man beløpet, utgjør det 400.000 kroner per år i dag, sier Hansson.

– Helt urimelig

– Det er helt urimelig at rettsapparatet fortsatt forholder seg til et erstatningsnivå som ble satt for 20-30 år siden. Lønnsnivået og kostnader i samfunnet har økt vanvittig mye siden 2002, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Hun mener erstatninger må tilpasses tiden vi lever i her og nå.

– FFO mener det på høy tid å innføre en automatikk i at erstatningsbeløp følger pris og lønnsnivå og samfunnsendringene. Her må domstolene komme på banen, sier Elvestad.

Hun mener problemet i denne og lignende saker ligger hos domstolene.

– Det er domstolene som setter erstatningsnivåene og har bestemt at det skal ligge fast og på stedet hvil. Her må domstolene endre praksis. Om domstolene ikke er villig til dette, må Stortinget se på saken.

Gammel praksis

Problemet er at Høyesteretts praksis er gammel. Det er også kommet mye nytt som styrker menneskerettighetene, sier advokat Carl Aasland Jerstad, partner i advokatselskapet Haver.

For at Arvid skal kunne leve et liv mest mulig på lik linje med andre, er det behov for å vektlegge hans rettigheter som barn og funksjonshemmet, poengterer Jerstad.

– Samtidig som man må oppregulere de gamle erstatningsnivåene til dagens pengeverdi for å kunne gi Arvid full erstatning.

TV 2 har kontaktet Helseklage, som er motpart i saken.

– Vi uttaler oss ikke om saker som skal til behandling eller som er under behandling i retten, sier Ketil Sørvig, fungerende avdelingsdirektør i rettssaksavdelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Blir mer innelåst

Anna Hansson legger ikke skjul på at hun er provosert.

– Det som skjedde under fødselen førte til at Arvid ble frarøvet muligheten til å leve et så normalt liv som mulig, sier hun.

– Hvilke konsekvenser får det for Arvid dersom dere taper saken?

– Han vil ikke ha nok midler til å tilpasse egen bolig. Man har pålagt Arvid begrensning, flere enn det ha egentlig burde ha, han har nok begrensninger fra før, sier moren.

I verste fall må Arvid bo på institusjon.

– Han kan bli forhindret ifra å studere, bli mer innelåst og mindre mobil og kan mangle nok midler til å komme seg ut, gå på kino og gjøre andre ting. Jeg er redd han vil bli veldig ensom, sier Anna.

Motparten mener at lovfestet rett til BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) i regi av kommunen sønnen bor i, vil gi ham en viss trygghet.

Det er foreldrene uenige i. De frykter en fremtid hvor Arvid kanskje vil stå alene, uten foreldre som kjemper for ham.