Helsingforskomiteen bør rydde opp i egne rekker

Helsingforskomiteens leder Berit Lindeman får svar fra Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Helsingforskomiteen bør opptre mer uhildet i sin kamp for menneskerettigheter – og mot propaganda.

Helsingforskomiteens Berit Lindeman anklager oss for å fremsette feilaktige påstander om deres metoder i kampanjen mot Glenn Diesen.

Lindeman hevder at det faller oss tungt for brystet at de kritiserer Diesen. Det er feil. NHC er i sin fulle rett til å kritisere hvem de vil. Det er virkemidlene komiteen bruker for å bekjempe én utvalgt akademiker, vi reagerer på.

Ifølge Lindeman var det en vennlig handling da en NHC-ansatt delte Diesens boligannonse. Men det stemmer ikke at vedkommende var venn med Diesen på Facebook. Lindeman antyder at Diesen «bevisst feiltolker» hensikten med delingen. Gitt bakteppet tillater vi oss å tvile på at hun oppriktig mener at handlingen var ment som en hjelpende hånd og ikke et ufint stikk til Diesen.

Oppropet vi har signert, oppgir Diesen som kilde for opplysningen om at NHC har forsøkt å få ham oppsagt. Det er altså ikke noen hemmelighet at vi baserer oss på hans Substack-blokk. Vi er klar over at både Lindeman og Borchgrevink uttaler at de ikke ønsker at han skal miste jobben. Men er det ikke naivt å tro at det ikke er mulig utfall av å trekke inn arbeidsgiver i tide og utide?

Vi har ikke påstått at NHC konsekvent nekter Diesen å ytre seg. Det vi sier, er at NHC-ansatte har virket for at arrangementer med Diesen i panelet skulle avlyses. «Diesen lever i sømløs symbiose med russisk militærpropaganda», ble det i ett av tilfellene tvitret.

Summen av denne aktiviteten – fra NHC-ansatte og andre – har skapt en situasjon der Diesens ytringsfrihet etter vårt syn er truet. Både ledelsen ved USN og Diesens kolleger har mottatt en rekke henvendelser – noen av dem anonyme – med spørsmål og insinuasjoner om hans ansettelsesforhold. Politiet har uoppfordret bedt ham om å skjule personlige opplysninger for offentligheten.

Både Lindeman og 50 underskrivere av forrige motinnlegg hevder at Diesen kaller NHC «brunskjorter». Underforstått: Han har selv plassert seg hinsides enhver rimelig debatt. Vi synes heller ikke noe om denne uttalelsen. Men det Diesen sier, er at NHC oppfører seg som moderne brunskjorter, hvilket må leses som en kvalifisert metafor for en digital stormtropp. Påstandene om at Diesen er «Putins fremste talsmann i Norge», et «talerør for Kreml» og lignende inneholder ingen kvalifikasjoner. Vi oppfatter Diesens nid som svar på tiltale i en lite konstruktiv polemikk.

«Demokratiske aktører har et ansvar for å forsøke å motvirke propaganda», skriver Lindeman. Det er vi enige i. Vi vil derfor anmode henne om å gå igjennom NHC uttalelser om Julian Assange, som fremdeles ligger ute på deres nettsider. Disse inneholder en rekke grove anklager som er hentet direkte fra USAs desinformasjonskampanje, for eksempel at Assange har vært siktet for voldtekt, at han ikke er interessert i å redigere bort informasjon som kan sette menneskeliv i fare, at han står i forbindelse med russiske myndigheter og at han har bidratt til å spre den famøse pizzagate-konspirasjonsteorien. Intet av dette har rot i virkeligheten.

Dernest bør hun ta et oppgjør med organisasjonens egne nettroll. Det hører ingen steder hjemme at hennes rådgivere driver regelrett mobbing på sosiale medier – også fra profiler der NHC flagges. På direkte henvendelser fra oss har Lindeman tidligere forsikret at «Helsingforskomiteen tar dette oppstyret med stor ro». Etter vårt syn burde hun heller rydde opp i egne rekker og sørge for at komiteen opptrer mer uhildet i sin kamp for menneskerettigheter – og mot propaganda.