«Helsesista» valgte barnas vennskap over sparekontoen. – Et dilemma som stadig flere vil komme i, sier boligforsker.

«Helsesista» valgte barnas vennskap over sparekontoen. – Dette er nok et dilemma som stadig flere vil komme i, sier boligforsker.

– Hadde det bare vært meg, hadde det vært noe annet. Da kunne jeg bodd stort sett hvor som helst, sier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista.

Tidligere har familien flyttet mye. Før datteren fylte ti år, hadde de allerede bodd fem ulike steder og byttet barneskole flere ganger, forteller Engvik.

Nå er sønnen snart tolv og datteren blir femten. De går på skole i nærheten, har fritidsaktiviteter og venner de elsker. I tillegg bor faren deres i Oslo.

– Jeg har jobbet veldig hardt og lenge for at de skal være trygge og ha det bra på skolen, og det har de begge to, noe som ikke er en selvfølge, sier hun.

– Å kutte hele fundamentet som jeg har bygget og alt jeg har skapt her, og kaste dem opp i luften på et nytt sted og ikke vite hvordan de lander og om de vil få det bra, er veldig skummelt.

Egenkapitalen minker

Da Engvik flyttet inn for seks år siden, betalte hun 20.000 kroner i månedsleie. I dag er leien på 22.600, og fortsetter hun å bo der, vil den øke til 24.600.

– Økningen i seg selv er egentlig ikke så stor, men det er den totale summen å betale alene. Og å vite at sparepengene som du skulle kjøpe bolig for, blir borte.

Hadde hun eid bolig, hadde hun ikke stått i denne skvisen. Men for hver husleie hun betaler, må hun ta litt og litt mer fra sparekontoen. Penger hun egentlig skulle brukt som egenkapital for å kjøpe egen bolig.

– Hadde jeg ikke vært alene, hadde det jo vært annerledes.

– Et dilemma stadig flere vil komme i

– Dette er nok et dilemma som stadig flere vil komme i hvis prisene fortsetter å øke slik prognosene tyder på, sier boligforsker og historiker Jardar Sørvoll.

Å komme inn på boligmarkedet i Oslo uten foreldrehjelp eller arv er blitt mye vanskeligere. I 2015 fikk 51,4 prosent av unge boligkjøpere i Oslo foreldrehjelp. I 2023 var det 67 prosent som fikk det, ifølge statistikk laget for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Hvis du er heldig og kommer innenfor, du har en grei lønnsutvikling og kanskje får noe hjelp fra foreldre og litt arv i tillegg, kan det gå deg vel. Spesielt hvis du ikke skiller deg.

Men hvis du er singel og ikke får foreldrehjelp, vil det ta veldig lang tid å spare opp nok egenkapital for å kunne kjøpe noe i Oslo, sier Sørvoll.

Det er fordi prisøkningen har vært langt høyere enn lønnsøkningen, sier han. Høye leiepriser hjelper heller ikke.

– Det er en ulikhetsutfordring som er ganske stor, og som ser ut til å bli økende.

Det kan derfor bli enda vanskeligere for dem som bare har én inntekt å bli boende sentralt, ifølge Sørvoll. Han tror flere vil oppleve å bli priset ut av nabolag i Oslo i tiden fremover.

– Det er lett å si at det ikke er en menneskerett å bo i Oslo sentrum, men det er noe med barn og tilhørighet til et nærmiljø som gjør det veldig mye mer komplisert, sier han.

Tre anbefalte tiltak for flere utleieboliger

Mari O. Mamre, som forsker på leiemarkedet, forteller at profesjonelle utleiere de har snakket med, opplever at dagens leietagere har høyere sosioøkonomisk status enn tidligere.

Samtidig ser vi en økning i søknader om bostøtte og kommunale boliger, og den generelle etterspørselen etter leieboliger har økt, sier hun.

– Det tyder på at flere har problemer med å ha råd til å leie i det ordinære markedet.

På oppdrag fra Husbanken har Mamre ledet et forskningsprosjekt som foreslår tre hovedtyper av tiltak for å styrke tilbudet av utleieboliger i Norge:

1. Øke antallet utleieboliger ved hjelp av Husbankens ordninger. Det kan gjøres enten ved å støtte dem som trenger bolig, eller gi lån og tilskudd til kommuner som vil kjøpe eller investere i utleieboliger.
2. Gjøre det mer lønnsomt å investere i utleieboliger, slik at flere ønsker å leie ut.
3. Legge bedre til rette for at det bygges flere nye private utleieboliger, blant annet gjennom tiltak som gjør det mer attraktivt å bygge for utleie.

Skapt debatt

Flere medier har omtalt Engviks situasjon etter at hun delte et Facebook-innlegg om saken i mars.

Hun har fått kommentarer om at hun må «ta seg sammen», fått høre at det ikke er en menneskerett å bo i Oslo, at hun burde «ta seg en bolle», og at det bare er å flytte, sier hun. Men de fleste reaksjonene er preget av takknemlighet og ros, sier hun.

31. mars var fristen for å svare på om hun ville fortsette å bo i leiligheten eller ikke.

– I går sendte jeg en mail til huseieren og sa at jeg valgte å bli boende inntil videre, så lenge jeg klarer det. Barna er veldig glade for det, avslutter Engvik.