Helsedirektoratet vil gi kommunene et større ansvar i ADHD-behandlingen

Mandag legger Helsedirektoratet frem en rapport om hvordan vi skal håndtere ADHD.

Bakteppet for rapporten er at det har det vært en kraftig økning i antallet med ADHD de siste ti årene.

– Vi ser at stadig flere barn og unge får ADHD‑diagnose, og vi ser også store geografiske variasjoner i hvor mange som får diagnosen, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Lofthus sier også at bruken av medisiner er både høy og økende. I Norge bruker 124.420 personer ADHD-medisin, det er en økning på 85 prosent på fire år, skrive NTB.

Helsedirektoratet ønsker nå å se på om noen barn får diagnosen unødvendig.

– Noen barn har ADHD, og har veldig nytte av medisiner, og de skal selvsagt få det, sier Lofthus.

Lofthus mener at vi trenger en større aksept for at det er normalt med stor variasjon i barns utvikling, og uro og konsentrasjonsvansker kan skyldes en rekke andre forhold enn ADHD.

Hun sier at de er opptatt av å unngå både over- og underdiagnostisering.

Tar opp plassene til barn med andre diagnoser

Ifølge rapporten er en stor andel av disse pasientene i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Der opptar de plassene til andre med andre diagnoser.

– Nesten halvparten av barn og unge som er henvist til BUP utredes for ADHD, og det høye antallet går på bekostning av andre barn som også trenger hjelp fra BUP, sier Lofthus.

De ønsker å prøve andre tiltak før barn blir diagnostisert.

Forslaget er å gi flere et tilbud i kommunal regi.

– Vi vet at veldig mange kommuner har sprengt kapasitet, men da er det viktig at vi prioriterer hva vi bruker ressursene på.

Bekymret for konsekvensene

Generalsekretær Gry Lunde i ADHD Norge sier at kompetansen rundt ADHD må økes i kommunene om de skal få mer ansvar i behandlingen.

– Det er en utfordring i dag at det er for lite kompetanse om ADHD og hvilke utfordringer det faktisk medfører, sier Lunde.

Hun frykter at en omlegging kan føre til at det ikke blir noe tilbud.

– Vi er bekymret for er at det i praksis blir sånn at færre får nødvendig helsehjelp. Og at tilbudet svekkes både i det offentlige og i det private, sier Lunde.

Store regionale forskjeller

Helsedirektoratet har fått konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) til å se på hvilke forhold som driver den observerte økningen i ADHD-diagnoser blant barn og unge, og hvilke konsekvenser dette har.

PWC skriver i rapporten at forekomsten av ADHD-diagnoser ikke er jevnt fordelt geografisk, men preget av lokale forskjeller. Det gjelder både i Norge og i Europa.

Ifølge Lofthus viser undersøkelser at barn i kommuner som investerer mer i råd‑ og veiledningstjenester, skolefritidsordning og aktivitetstilbud har lavere forekomst av ADHD.

– Det viser jo at det å ha gode tilbud til barn og unge, og litt ulike tilbud, faktisk har noe å si.

– Følger det med penger til dette?

– Vi foreslår ulike tiltak. Vi skal se på vår egen faglige retningslinje, hvor det blant annet er angitt diagnosekriterier, så er det opp til politikerne å gjøre prioriteringer, sier Lofthus.

Vil se på ressurser som allerede brukes

Hun mener at det er viktig at man ser på de ressursene som allerede brukes på barn og unge.

– Regjeringen har en opptrappingsplan for psykisk helse hvor det også har fulgt med penger, så her er det muligheter som vi kan se på.

Gry Lunde er opptatt av at det blir et likt tilbud over hele landet.

– Vi vet at allerede i dag at det er ganske ulik praksis på hva man får av tilbud kommunalt. Det må beskrives både hva de skal få, og at de blir sikret at de får et tilbud, sier Lunde.

Ble revidert for få år siden

Lunde sier at det ikke er veldig mange år siden retningslinjene for utredning og behandling av ADHD ble revidert forrige gang.

– Vi synes at den revideringen som ble gjort da, var veldig god. Utfordringen var at den ikke ble implementert skikkelig, og at innholdet er for dårlig kjent. Og den utfordringen tenker jeg at man fortsatt står overfor om man foretar en ny revidering, sier hun.

For Lofthus er det viktig at det blir satt fokus på at mange barn og unge får ADHD-diagnosen, og at det er mange som bruker medisiner.

– Barn og unge er i utvikling, og det er viktig at vi klarer å ivareta alle barn og unge og ikke for tidlig setter en diagnose på dem.

– Så er jeg tydelig på at det er noen barn som absolutt skal ha diagnosen, og som trenger medisiner, og de skal vi selvsagt også ta vare på, avslutter hun.