Heller ikke Høyre støtter kuttet i erstatning etter straffeforfølgelse

Om tre uker skal justiskomitéen ta stilling til lovforslaget om sette tak på erstatninger for urettmessig rettsforfølgelse. Tidligere denne uken ble det klart at FrP ikke kommer til å støtte regjeringens forslag. Nå har også Høyre landet på å si nei til lovendringen.

Om Ap-regjeringen skal få flertall for forslaget, er den dermed avhengig av støtte fra alle støtteparrtiene i Stortinget, altså Sp, SV, Rødt og MDG. Slik er det i mange saker, men i dette tilfellet var det mange aktører som var sterkt kritiske til forslaget i høringsrunden. Inkludert både Advokatforeningen og Riksadvokaten.

Justispolitisk talsperson for Høyre, stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth, mener det ikke er opplagt at saken får flertall i komitébehandlingen.

– Jeg er helt enig med FrP i at det ikke er særlig overbevisende begrunnelse i proposisjonen. Jeg er veldig spent på om regjeringen får gjennomslag for denne saken, sier Lønseth.

Mange store krav

Bakgrunnen for at forslaget ble fremsatt, er at det de senere årene har versert en rekke saker der personer med svært store inntekter er blitt frikjent etter omfattende rettsprosesser gjennom mange år. Transocean-saken som det kanskje mest kjente eksempelet, men også flere høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger.

Departementet har derfor foreslått å innføre et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden rundt 20 millioner kroner. 

Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser

I høringsrunden var Advokatforeningen svært kritisk til forslaget. «Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev foreningen.

Riksadvokaten var på sin side urolig for at utelukkelsen av  av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål.

– Det er ikke rimelig at personer som er utsatt for uberettiget strafforfølgning, må bevise erstatningsbetingende uaktsomhet hos politi eller påtalemyndighet for å bli holdt skadesløs. Særlig i en situasjon der skadelidte gjennom bevisforbudet om interne straffesaksopplysninger i tvisteloven § 22-6 a er avskåret fra tilgang til bevis som vil kunne stå sentralt for vurderingen av ansvarsgrunnlaget, sa Finn Krokeide (FrP) til Rett24 tidligere denne uken.

Fikk støtte

I høringsrunden fikk forslaget støtte fra både Statens sivilrettsforvaltning og Økokrim. Sivilrettsforvaltningen mente blant annet at det kunne virke støtende om staten på objektivt grunnlag skal dekke inntektstap høyere enn 160 G.

Fristen for behandling i komitéen går ut 26. mai, og dato for behandling i Stortinget er satt til 8. juni.