20 hours ago
1
Foto: PrivatIstedenfor retur flyktet mange videre.
Publisert: 04.04.2025 07:00
De søkte trygghet som barn, men så seg nødt til å flykte videre. I tre år har min forskning fulgt enslige mindreårige inn i voksenlivet fra avslag i Norge og Sverige til anerkjennelse som flyktninger i Frankrike, Spania og Irland. Dette er realiteten i et felles europeisk asylsystem.
Høsten 2023 så jeg plutselig Reza i mengden på København lufthavn. Vi kjenner hverandre fra de tre årene jeg har fulgt 31 unge voksne som har søkt asyl i Frankrike etter avslag i Norge og Sverige. Vi skal begge hjem til Paris etter å ha besøkt familie.
Reza skynder seg å presentere kvinnen ved siden av seg – hans svenske «mamma» – som har fulgt ham til innsjekkingen.
Reza er en av mange unge afghanere som kom som enslig mindreårig i 2015, og som ikke fikk asyl. I Norge kalles de «oktoberbarna».
Guttene ingen vil ha
Regissør Margreth Olin belyste tilværelsen med tidsbegrenset tillatelse etter utlendingsforskriften paragraf 8–8 i sin dokumentarfilm «De andre». Beskyttet som barn, men deporterbare på 18-årsdagen som voksne.
Tillatelsen ble i økende grad tatt i bruk under den såkalte flyktningkrisen. Da fikk flere avslag og ble henvist til internflukt etter fjerningen av rimelighetsvilkåret fra utlendingsloven.
Istedenfor retur flyktet mange videre. Selv når de som forsvinner fra mottak, er barn, letes det sjelden etter dem, som NRK har belyst.
At Reza og jeg begge skulle til Paris, er ingen tilfeldighet. Det er nettopp der man ofte møter «guttene ingen vil ha».
Heller hjemløs i Paris
Dublin-samarbeidet går ut på at man kun kan søke asyl i ett EU/EØS-land. I utgangspunktet skulle alle som da søker asyl i Frankrike, bli sendt tilbake til Norge og Sverige om de først har søkt asyl der.
17 av dem jeg fulgte i min forskning, hadde en Dublin-prosess og måtte registrere seg regelmessig hos politiet, men kun én ble internert og returnert. Han flyktet igjen. Seks vegret seg for å møte hos politiet og ble papirløse i 18 måneder før de kunne søke asyl på nytt i Frankrike.
Noen få reiste videre til Spania og Irland og hadde i likhet med de resterende 14 forskningsdeltagerne en normal asylprosess.
Dette utelukker ikke at man havner på gaten. Hjemløshet er et stort problem, og det er fullt av teltleirer rundt omkring i Paris og ellers i Île-de-France. 14.000 hjemløse ble fjernet opp mot OL i 2024.
På vei hjem fra flyplassen forteller Reza at han i prinsippet er hjemløs til tross for oppholdstillatelse i Frankrike. En administrativ feil førte til at han mistet sin tildelte innkvartering. Men heller hjemløs flyktning i Paris enn deportert fra Skandinavia og på flukt i Afghanistan.
Avvist i ett land, anerkjent i et annet
Første gang jeg oppsøkte dem som hadde reist til Frankrike for å unngå tvangsretur fra Skandinavia, var våren 2019. Til nå har alle jeg har møtt, fått oppholdstillatelse, mange i henhold til FNs flyktningkonvensjon.
De unge mennene i min forskning bodde i Skandinavia i to til ni år. De forteller at det å forlate nære og kjære der føltes som en gjentagelse av å forlate familien da de flyktet til Europa. De har igjen måttet starte på nytt, og de har jobbet hardt for å forsørge seg selv. Noen få tar høyere utdanning i tillegg.
De fleste kan skilte med gode språkferdigheter i norsk og svensk på CV-en, noe som ikke er helt uaktuelt når man bor i Europas mest besøkte turistby.
Jeg var sist i Paris i desember 2024. Fortsatt kommer det mange fra Sverige.
På vei til Paris i følge med Reza, en smilende og verdensvant ung mann med lik kabinkoffert, er det vanskelig å ane den tunge bagasjen som også bæres på, og som ligger til grunn for at vår samtale flyter på svensk.
Men siden afghanske asylsøkeres asylbehov blir vurdert svært ulikt, til tross for myten om et felles europeisk asylsystem, får de som blir avvist i ett land, ofte beskyttelse i et annet.
English (US)