«Hei, bloggen!»

Gjennom to tiår har de sendt sjokkbølger gjennom landet.

De var unge jenter som delte sine innerste tanker i bytte mot penger og berømmelse.

Fra jenterom i Harstad, Tønsberg og Molde.

«Hei, bloggen!»

Og rundt om i Norge satt andre tenåringer på sine jenterom og slukte det de skrev.

Som i bydelen Greåker i Sarpsborg.

Å sjekke innom Ida Wulff, Marie Amanda og Toro Borgen var en viktig del av den daglige rutinen til 16 år gamle Adelina Ibishi.

Like viktig som å se One Tree Hill etter skoletid.

I dag er Adelina (32) programleder i NRK P3 og lidenskapelig opptatt av populærkultur. Men i 2008 hadde hun akkurat hadde begynt på videregående og fått sin helt egne skole-PC fra Østfold fylkeskommune.

På den var blogg.no var aldri mer enn ni tastetrykk unna.

Bloggerne var på denne tiden kjendiser på en annen måte enn de «vanlige» kjendisene.

– Som leser følte jeg at de snakket direkte til meg, sier Adelina.

De svarte direkte når leserne la igjen kommentarer. De tok oss på alvor.

I dag har mange av tenåringsjentene som startet å blogge blitt suksessfulle gründere og forretningskvinner.

De har egne merkevarer og hundretusenvis av følgere.

De selger sminke, smykker og selvbruning.

Hvordan gikk de fra å reklamere for extentions på bloggen i bytte mot å få løshåret gratis, til å omsette for millioner årlig?

For å forsøke å svare på dét, må vi spole tilbake til september 2005 – og reise over landegrensen, til en svensk 14-åring i Stockholm.

«Velkommen till min nya blogg!»

De fem ordene «Blondinbella» formulerte i sitt aller første blogginnlegg denne høstdagen, ble starten på det vi etter hvert begynte, og så sluttet, å kalle for rosabloggen:

Isabella Löwengrip (34) er for mange fortsatt bedre kjent under aliaset enn sitt virkelige navn.

– På den tiden fantes det knapt noen svenske blogger skrevet av tenåringer, sier «Blondinbella» i dag.

– Jeg så en mulighet til å skape noe nytt.

Hun hadde store drømmer, og ville si «fuck you» til janteloven.

Fra midten av 2000-tallet poppet «rosabloggene» opp, en etter en, rundt om i Norge.

Det var de digitale dagbøkene til unge, kvinnelige bloggere som skrev om mote, skjønnhet, trening, hverdagsliv og personlige interesser.

Löwengrip var inspirasjonskilden til mange av disse – etter hvert – utallige skandinaviske tenåringene.

Bloggerne som vi elsket å hate, hatet å elske.

Eller bare elsket å elske.

NRK har spurt et knippe nåværende og tidligere bloggere om hvorfor de begynte å blogge:

Fenomenet kan spores enda lenger tilbake i tid.

Det forteller Johanna Arnesson ved universitetet i Umeå.

Hun forsker på påvirkeres politiske innflytelse i Sverige, og har fulgt internettkulturen tett over flere år.

Slik Arnesson husker det, var de tidlige bloggerne på slutten av 90-tallet, gjerne journalister eller andre samfunnsengasjerte folk. De skrev om politikk, samfunn og egne interesser.

Og de var først og fremst menn.

Rundt millenniumsskiftet oppsto det en rekke internettsamfunn som tiltrakk seg unge brukere.

I Norge hadde vi Blink og Nettby. I Sverige ble LunarStorm enormt, med 1,2 millioner medlemmer i sin storhetstid. 70 prosent av dem var mellom 12 og 17 år gamle.

– Når vi tenker tilbake, ser vi at det allerede der var enkeltpersoner som var aktive og stakk seg ut. De bygget seg en viss kjendisstatus – de ble sånne som andre ville være venner med, sier Arnesson.

Og rundt midten av 00-tallet begynte disse tenåringene å invadere bloggsfæren.

Plutselig var bloggerne i hovedsak unge jenter, og bloggene minnet mer om livsstilsmagasiner enn noe annet.

– Og da skiftet kanskje også synet på blogg seg fra noe seriøst, til noe som handlet om sminke og ponnihester, sier Arnesson.

Bloggen gjorde det mulig for «kjendisene» fra nettsamfunnene å skape sin egen plattform – et eget estetisk univers.

14 år gamle «Blondinbella» fant et tomrom i markedet og traff en nerve hos unge jenter.

Inspirasjonen kom fra amerikanske livsstilsmagasiner, realityserier og næringslivet.

Blogg som fenomen var nytt, og «Blondinbella» fikk raskt mye oppmerksomhet.

I 2025 bruker hun to ord for å beskrive de første årene som blogger: Spennende og utmattende.

– Den ga meg muligheten til å treffe mange interessante mennesker, men det var også vanskelig å håndtere eksponering i så ung alder, sier hun.

17 ulike bilder av dagens outfit, Jeffrey Campell-sko og pakke etter pakke med klær fra nelly.com.

Hjemme i Greåker satt Adelina og ønsket seg akkurat de samme klærne, skoene og sminken.

– Vi slukte det rått. Det var noe nytt – og det var det kuleste i verden.

Å lese blogg føltes annerledes enn å lese Topp eller Costume eller andre kilder tenåringer hadde til mote- og livsstilsinspirasjon.

– Du føler at du har en kul venninne på internett, som oppdaterer flere ganger i løpet av dagen om det spennende livet sitt, sier Adelina.

– Plutselig er hun på fester du tidligere bare har sett maken til i Hollywood-filmer.

Men var det vi leste om egentlig virkelig?

– Når det gjelder «Blondinbella»-karakteren var det en blanding av Hollywood-glamour og en målbevisst tenåring. Jeg ville vise at du kunne drømme stort, sier Löwengrip i dag.

Selv om det hun gjorde var å dokumentere livet sitt, var karakteren «Blondinbella» likevel nettopp det; en karakter.

Hva var det morsomste med å blogge?

Samtidig som Adelina slukte blogginnlegg etter blogginnlegg fra klasserom og jenterom i Sarpsborg, dukket en litt annerledes karakter opp i bloggsfæren.

I 2009 opprettet Halvor Harsem (37) bloggen sin, under aliaset «Kong Halvor».

– Jeg trodde at blogg var en småjente-hobby, forteller Halvor i dag.

– Men jeg kunne jo skrive om hva som helst.

Det var kjæresten som oppfordret han til å begynne. Bloggen kunne være hans utløp for tanker og kreativitet.

Det første halvåret var det et par kompiser og en onkel som fulgte med.

Noen av innleggene handlet om jobben. Hva han synes om den, og om kundene han hadde.

Andre handlet om hva han mente om personer i offentligheten.

– Da jeg begynte å få flere følgere, tenkte jeg at de kom til å fortsette å lese hvis jeg var kontroversiell og slang litt med leppa, forteller Halvor.

Det aller første blogginnlegget ser ikke ut som det gjorde i 2009. Det er erstattet med ny tekst:

– Jeg har hatt noen runder hvor jeg har gått gjennom bloggen. Ikke for å sensurere meg selv eller historien, men ...

I dag er flere av innleggene redigert eller fjernet.

Halvor står ikke lenger inne for det han skrev.

– På den tiden var det ingen som tenkte på at det som er på internett alltid vil være der, sier han.

For Adelina var med-sarping Caroline Berg Eriksen den største.

I 2009 begynte den 22 år gamle journalisten å blogge som «Fotballfrue».

– Jeg husker at jeg tenkte at hun brydde seg om meg, at hun tok meg på alvor som leser, sier Adelina.

«Fotballfrue» fikk raskt stor oppmerksomhet, og samme år som hun oppretter bloggen, omtales hun i VG som Norges Victoria Beckham.

«Fotballfrue» var nemlig i ferd med å bli nettopp fotballfrue. Hun var forlovet og planla et storslått bryllup med Lillestrøm-spiller Lars-Kristian Eriksen.

Og vi – bloggleserne – fikk være med på lasset.

– Jeg klikka meg inn, dag etter dag, og fulgte med på alt, forteller Adelina.

Bryllup, ny fotballklubb og flytting til Skien, hundebrødrene Hugo og Ronaldo, trening og lavkarbodiett.

Og i 2013: Graviditet og barnefødsel.

Etterfulgt av en noe kontroversiell bilde fire dager etter fødselen.

Da blogg var på sitt mest populære, hadde de største bloggene i Norge mellom en halv og en million lesere i måneden.

Og vi kunne alle sammen følge med på utviklingen via blogglistene.

I august 2009 var hun den 20. største bloggeren i Norge.

I februar 2010 har hun krøpet opp til en fjerdeplass.

Men førsteplassen var utenfor rekkevidde. Den holdt 15 år gamle Emilie Nereng fra Hønefoss, og ingen var i nærheten av å kunne utfordre henne.

Før blogg-bomben slippes i januar 2011:

«Voe» sluttet. Hun orket ikke mer av de negative kommentarene.

Hun var ikke engang ferdig på ungdomsskolen da hun la bloggkarrieren på hylla.

(Spoiler: Hun kommer tilbake igjen)

Hva var det kjipeste med å blogge?

Sjokk-exiten gjorde plass til den nye bloggdronningen, som lenge hadde vært i støpeskjeen: Fotballfrue var klar til å ta over tronen som Norges største blogger.

Ifølge Nettavisen hadde Eriksen på dette tidspunktet 50–70 prosent flere lesere enn nummer to på lista.

For Adelina begynte det med følelsen av å bli sett – og av å ha en eksklusiv tilgang til livene til bloggerne.

Etter hvert ble markedsføringen mer og mer spisset mot Adelina selv, føltes det som.

– Og da er du plutselig avhengig, sier hun.

Aktørene i bloggsfæren møtte mye motstand fra voksenverdenen; mange mente at rosabloggerne hadde et overdrevent fokus på utseende, klær og kropp.

Det var overfladisk og fordummende.

Voksne fryktet at det kunne bidra til kroppspress og et snevert skjønnhetsideal blant de unge leserne.

Adelina satt med en følelse av at samfunnet ikke tok disse bloggerne på alvor.

– De ble raskt redusert til noe som bare var teit, sier hun i dag.

Og, ja, det er mye bloggerne fortjente kritikk for, mener Adelina.

– Men det irriterte meg at majoriteten bare bestemte seg for at rosabloggerne var dumme.

Hun tror grunnen er at de fleste bloggerne var jenter, med tradisjonelle, «jentete» interesser.

Guttene som var opptatt av fotball fikk aldri de samme reaksjonene som jentene som brydde seg om bloggere.

Og de som satset på idretten ble heiet frem, mens bloggerne ble kritisert og latterliggjort.

– Det virket som at folk som aldri hadde lest en blogg eller satt seg inn i hvem disse menneskene var, bare avskrev hele greia. Det var rett og slett provoserende, sier Adelina.

Undervurderte vi «rosabloggerne»?

«Rosablogger»-begrepet ble ofte brukt med en nedsettende undertone i mediene og i offentligheten.

Det kommer frem i Karolina Dmitrow-Devolds doktoravhandling fra 2017.

Mange av dem opplevde merkelappen som nedsettende. Det var unge jenter som interesserte seg for det mange unge jenter interesserer seg for – og som på grunn av dette ble stemplet som overfladiske, useriøse og dumme.

«Rosabloggen» ble vektet mot «ordentlige» eller «viktige» blogger – og som regel funnet for lett.

Stipendiaten argumenterte for at bruken av begrepet «rosablogger» avdekker kjønnsrelaterte fordommer.

Unge kvinnelige bloggere ble ofte plassert i en «rosa» bås, som reduserte bloggens status og troverdighet.

Samtidig var mange av dem bevisste det negative stemplet.

De jobbet aktivt med, eller mot, kategoriseringen som «rosablogger».

For mange av dem dro også nytte av merkelappen. Den førte med seg lukrative kommersielle samarbeid – og følgerskarer som ønsket seg lett underholdning.

«En jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.»

Det var Thomas Moen som brukte begrepet «rosablogger» første gang, i 2009.

– Jeg var da dum nok til å bruke dette ordet i et intervju, sier Moen, som har jobbet med markedsføring i 20 år, til NRK i dag.

Det var ikke gjennomtenkt eller planlagt.

Ifølge Moen var «rosablogger» et begrep han og kolleger brukte internt for å definere en type blogg.

– De var jo rent fysisk veldig rosa i uttrykket, sier Moen.

Og betegnelsen spredte seg raskt.

I 2009 ble den brukt i seks avisartikler. I løpet av de fire årene som fulgte mangedoblet antallet artikler som omtalte «rosabloggere» seg.

Toppen ble nådd i 2013, med 702 artikler som inneholder begrepet.

Moen jobbet tett på og med bloggerne på denne tiden, blant annet gjennom en egen plattform for blogger.

Han skulle ønske at begrepet ikke hadde fått fotfeste. Det hjalp ikke bloggerne til å bli tatt mer seriøst, i alle fall.

– Jeg vet ikke om samfunnet har den respekten for dem som de fortjener, til og med i dag, sier Moen.

I januar 2011 dukket «Sophie Elise» opp på blogg.no.

Sofie Steen Isachsen var 16 år gammel, og provoserte med både meninger og sin frilynte væremåte. Hun så tilsynelatende ingen grunn til å legge bånd på seg.

Hun delte intime historier fra eget kjærlighetsliv, og innrømmet usikkerheter rundt alt fra kropp til popularitet.

Og hun snakket åpent om operasjonene hun ønsket seg. Det fremsto som fullstendig ufiltrert.

Adelina husker godt da «Sophie Elise» dukket opp på blogglistene.

Hun tok med seg noe nytt inn i bloggsfæren. Fra start var hun omdiskutert.

– Frem til da hadde det handlet om dagens outfit og skolehverdagen. Og selv om «Sophie Elise» også skrev om det, føltes det som noe annet, sier Adelina.

16-åringen fra Harstad sjokkerte ikke bare bloggverdenen. Hun sjokkerte også verden utenfor.

Og dét helt fra start.

Et halvår etter at «Sophie Elise» opprettet bloggen, hadde leserne begynt å sammenligne Isachsen med den regjerende bloggdronningen fra Nord-Norge.

«TCMN», eller Therese Cecilie Margrethe Nielsen som hun egentlig heter, hadde allerede blogget i rundt to år, og holdt seg stabilt på de øverste plassene på bloggtoppen.

Nå mente mange at «Sophie Elise» prøvde å kopiere «TCMN».

«Det eneste hun blogger om er puppene hun ikke har, og det butt ugly'e håret hennes.».

«TCMN» ser inn i kameraet, mens hun snakker om bloggkollegaen i Harstad.

Denne sommerdagen i 2011 laster de to 16 år gamle jentene opp hver sin videoblogg, fra sine respektive hjembyer i Nord-Norge.

Det er åpenbart Nielsen som har overtaket. Isachsen er underdogen i bloggsfæren.

«Dere sier at hun kommer til å slå meg en dag. Det skjer aldri. Jeg er best!», sier Nielsen.

Og vi kunne alle ta del i krangelen, som sendte underdogen fra Harstad rett opp til topp tre på blogglisten.

I et blogginnlegg fra 2015 skrev Isachsen at det førte til både henvendelser fra nasjonale medier og et inntektshopp for henne.

Og krangelen? Den var konstruert.

– Hun ga meg «basically» hele min karriere, sa Isachsen i podkasten «Status fra Sophie og Fetisha» i 2019.

– Jeg tenkte «hvorfor vil hun gjøre dette, hun som var så mye mer kjent enn meg».

Ryktene om at «Sophie Elise» hadde lagt seg under kniven svirret i kommentarfeltet i lang tid før hun ble myndig.

Og så gjorde hun det.

Isachsen, som nå lå stabilt på bloggtoppen, feiret 18-årsdagen sin på et operasjonsbord i Oslo.

Hun viste oss før- og etterbilder.

Og noen måneder senere prydet hun forsiden av FHM i hvitt blondeundertøy.

– Jeg tenkte ikke «jo større, jo bedre», men jeg ville ha litt større pupper for å være komfortabel i for eksempel bikini, sa Isachsen til «Ettermiddagen» på TV 2 i mai 2013.

Åpenheten var uvanlig. Men nå fikk den fritt utspill på internett, for alle å ta del i.

«Sophie Elise» passet ikke inn i den uskyldsrene bloggerrollen.

Mens andre ungdommer kjente på press om å fremstille livet sitt mest mulig «perfekt», satte «Sophie Elise» ord på alt det rotete og vanskelige.

Vi kom liksom enda nærere innpå henne.

Noen mente hun normaliserte kroppspress og kirurgiske inngrep ved å snakke så åpent om dem. Andre støttet åpenheten og mente at Isachsen ga oss et viktig innblikk i hvordan usikkerhet faktisk oppleves.

Slik ble «Sophie Elise» en av Norges mest omdiskuterte bloggere.

Bloggerne var i ferd med å infiltrere det brede lag av det norske samfunnet i årene etter 2010.

Til nå hadde de holdt seg på bloggplattformene, hvor de som vil kan oppsøke dem.

– Blogg var fortsatt ganske uskyldsrent da jeg begynte å lese dem, sier Adelina.

Det var nytt og spennende, det var en egen boble, og markedskreftene hadde ikke oppdaget dette universet helt ennå.

– Og så tok det jo mer av etter hvert, sier Adelina.

Gradvis fikk tradisjonelle medier øynene opp for bloggerne.

I 2008 skrev norske medier om blogg 12.000 ganger.

Men mellom 2009 og 2015 mer enn doblet omtalen av fenomenet seg.

Årlig skrev mediene om blogg mellom 30.000 og 40.000 ganger i denne perioden – i snitt omtrent 100 ganger hver dag.

Og så ble bloggsfæren stadig mer profesjonalisert, i takt med at annonsører innså hvor effektive bloggerne var som markedsførere mot en ettertraktet målgruppe: unge jenter.

Samtidig som lesertall og omtale økte, økte også bloggernes makt – og tilbudene om å opptre som levende reklameplakater.

– Det var nytt både for bloggerne og for oss som tilsynsmyndighet.

Det sier underdirektør i Forbrukertilsynet, Nina Elise Dietzel.

For Forbrukertilsynet ble det etter hvert klart at bloggerne trengte hjelp med å forstå at reklame for næringsdrivende måtte merkes tydelig.

Forbrukerne, altså leserne, skal ikke bli utsatt for skjult, kommersiell påvirkning.

Du forholder deg nemlig mer kritisk til det du ser, om når du vet at det er reklame.

I 2011 kom den første veilederen for bloggerne, og siden har den blitt revidert og tilpasset teknologiutviklingen.

Adelina er glad for at bransjen ble underlagt strengere regler og kontroll.

– Publikum og avsendere klarte etter hvert å holde hverandre i sjakk på et vis, sier hun.

For det var også mye å kritisere bloggerne for, mener Adelina.

Utseendefokus og press om å gjøre kule ting.

Og kjøpepresset: uendelige strømmer med rabattkoder på nelly.com og blivakker.no stimulerte til overforbruk, og ga «fast fashion» en boost før noen av oss i det hele tatt visste hva begrepet betydde.

– Når nye fenomener oppstår, blir det alltid litt jungel før reguleringer er på plass, sier Adelina.

Men hun ville ikke vært foruten det.

– Når jeg tenker tilbake, var bloggene inspirasjonskilder som jeg kunne sitte og drømme meg bort i, sier hun.

– Og så lukket jeg PC-en og var tilbake i mitt eget liv.

I 2025 har mye av påvirkermarkedføringen flyttet seg til sosiale medier-plattformer.

Men de samme reglene gjelder – og de samme bestemmelsene brytes. Det er særlig paragrafen om skjult reklame som ofte brytes, ifølge Dietzel i Forbrukertilsynet.

Bloggerne synliggjorde hvordan folk forsøkte å håndtere å være kvinne, eller feminist, på svært ulike måter.

Det mener Arnesson ved universitet i Umeå.

Og blogg ble «big business».

– Vi begynte å snakke om aktørene som fremgangsrike entreprenører, sier forskeren.

Det ga dem en tyngde, mener hun.

Og påvirkerne omfavnet det nye stempelet.

– Det er dette narrativet mange av disse kvinnene har dyrket de siste årene, sier Arnesson.

Er det et uttrykk for feminisme?

– Det handler jo om valgfrihet. De kan snakke om sminke, mote, utseende, om krav og forventninger. Men er det for sin egen skyld? Eller for noen andre?

Først så annonsørene verdien av «rosabloggerne». Så fulgte andre etter.

Blant de første som så forbi den rosa merkelappen, var Vegard B. Normann. I 2013 jobbet han med å utvikle en ny TV-serie for TV 2.

– Vi ville samle ulike personer som ikke nødvendigvis hadde noe med hverandre å gjøre, men som likevel hadde noe til felles, forteller Normann, som i dag er underholdningssjef i TV 2.

Han ble raskt fascinert av universet og karakterene som bebodde det.

Bloggtoppen, hovedsakelig bestående av «rosabloggere» var enkel å få oversikt over.

Og under den, oppdaget Normann, lå det en stor underskog av forskjellige folk med et stort spekter av ulike ståsteder.

– Vi følte at dette var en del av norsk kultur, en del av virkeligheten som vi ikke hadde vært helt innpå ennå.

Men tilbake til toppen: Det viste seg at en av datidens blogg-kronprinsesser, «Sophie Elise», var fra samme by som Normann selv.

Og tilfeldighetene ville det slik at Normann snart skulle på vinterferie til hjembyen Harstad.

Han avtalte et møte med henne på en kafé i byen.

– Umiddelbart ble jeg fascinert og engasjert av denne 18 år gamle jenta, forteller han.

– Hun var ikke engang ferdig på videregående ennå, men hadde så mye på hjertet. Og, ikke minst, hadde hun engasjert utrolig mange nordmenn med bloggen sin.

Etter møtet skjønte Normann at han hadde den viktigste brikken til TV-serien sin på plass.

Snart var hele persongalleriet, bestående av rosabloggeren, sinnabloggeren, mammabloggeren og den originale bloggeren, klart: «Sophie Elise», Suzanne Aabel, Marna Haugen og Emilie Nereng, som hadde gjort blogg-comeback.

– Sofie var viktig, men kombinasjonen av de forskjellige stemmene var det som gjorde serien så spesiell, sier Normann.

I «Bloggerne» kom leserne – som nå også var seere – tettere innpå de mer, eller oftest mindre, perfekte livene til bloggerne.

Resultatet? Seerrekord den første dagen.

Det var overveldende, forteller Normann i 2025.

Lineært, på TV 2 Bliss, var det 100.000 som så den første episoden.

– Det var tall vi aldri har sett maken til for en norsk serie på en nisjekanal, sier Normann.

Litt etter litt forsvant bloggerne.

Men de gjenoppsto som «påvirkere».

Fra å ha sine egne og særegne blogguniverser, flyttet de seg gradvis mer og mer over på sosiale medier, som Instagram, Snapchat og TikTok, hvor de fortsatte å dele hverdagen med titusenvis av mennesker.

De hadde vært med på å forme en generasjon unge kvinner, og vist oss at verden utenfor jenterommet var større enn vi trodde.

Men en etter en la de ut sine siste blogginnlegg:

Mens «blogg» ble omtalt rundt 100 ganger daglig før 2017, ble ordet brukt i bare 20 mediesaker daglig i gjennomsnitt i fjor.

Hvorfor sluttet bloggerne å blogge?

I 2025 har «Bloggerne» stått på sidelinjen og dokumentert påvirkerbransjens utvikling gjennom mer enn ti år og 21 sesonger.

– Vi har tatt tempen på en bransje som har vært i sterk utvikling, og som, ikke minst, har blitt mer voksen med tiden, sier Normann.

Bloggsfæren har gått gjennom en profesjonalisering, og i dag er det mange flere aktører på banen enn bare påvirkerne selv.

– Og ikke minst er snakk om langt større pengesummer i det å gjøre suksess på sosiale medier enn det var på bloggene, sier Normann.

Han husker da han møtte «Sophie Elise» for første gang i 2013.

Hun brukte storefri på Heggen videregående skole til å skrive blogginnlegg.

Det var vanlig den gangen at bloggere postet minst tre innlegg om dagen for å holde trafikken oppe.

Og det var mye arbeid.

På et vis er det ikke mye som har forandret seg, mener Normann.

Det har bare blitt større, mer intenst og massivt.

– I dag publiserer jo de mest aktive norske påvirkerne timevis med innhold på Snapchat hver dag. Jeg har bare hørt rykter om hvor store summer de tjener på det.

Etter hvert falt Adelina av bloggtoget.

Hun var ferdig på videregående, hadde levert skole-PC-en tilbake til fylkeskommunen.

Bloggsfæren var ikke lenger så spennende. Og Instagram var allerede i ferd med å ta over.

– Jeg ble bare eldre. Bloggerne appellerte ikke like mye til meg lengre. Mange av dem skrev jo om livet på videregående og sånn, og jeg var ferdig med det selv.

Men bloggerne hadde åpnet Adelinas øyne for hva som var mulig.

Før videregående, så fremtidsplanene omtrent slik ut: Gå på skolen, få gode karakterer og flytte til en eller annen by i Norge for å studere.

Men isteden flyttet hun til London som 18-åring for å studere journalistikk.

– Jeg hadde lest bloggene til jenter som flyttet til utlandet og tok utdanninger i nye, spennende retninger som jeg aldri hadde vurdert før, forteller Adelina.

De var levende beviser på at det gikk an å være ung jente fra Norge og klare seg ute i verden.

– Det er vanskelig å innrømme, men jeg tror på en måte at bloggerne, gjennom det de gjorde og skrev, viste oss at det fantes et annet liv, sier Adelina.

– Vi kunne velge selv.

Sofie Steen Isachsen er gjort kjent med omtalen av henne i denne saken, og skriver via sin manager at hun ikke har noen innvendinger til innholdet. Hun har ikke ønsket å stille til intervju. Therese Cecilie Margrethe Nielsen har sett innholdet som omhandler henne, men har ikke besvart vår forespørsel om intervju.