Hedre mennesker mens de lever

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Er det ikke nettopp når våre idrettshelter lever, og vi kan se gleden i øynene deres, at hyllester har størst betydning? Kommentator Halvor Hegtuns bekymring i Aftenposten 17. juli for hvordan fremtidige generasjoner kan få et «fordreid og underlig inntrykk», er unødvendig.

Petter Northug er en levende legende innen norsk skisport. Å foreslå at vi skal reservere statuer kun for dem som har vært under torven i mange år, er som å si at bare de gamle eiketrærne fortjener å kaste skygge.

Jeg er enig i at forskere bør hedres, men at vi må velge mellom dem og idrettshelter, er en falsk dikotomi. Vi kan og bør hedre begge. Det handler ikke bare om metall og stein, men om øyeblikkene som samler nasjonen vår, og ikke minst lokalsamfunnene som finner glede i å ære sine egne.

Når alt kommer til alt, er det vel litt moro og stolthet som gjør livet verdt å leve, selv om det betyr at noen flere skiløpere ender opp på sokkel.

Lene Kassandra Tangevald-Jensen