Havnet på drapsliste – har klar beskjed til Norge

I to tiår har han vært en del av politiet i Sverige, og i flere år har han vært en sentral skikkelse i kampen mot svenske gjenger i Stockholmsområdet. 

Så fikk Christoffer Bohman vite at navnet hans stod på en dødsliste. 

I den selvbiografiske boken «Hundra in i döden», forteller Bohman hvordan han og svensk politi har kjempet mot gjengkriminaliteten. 

– Vi har ikke agert rett på problematikken ut fra et svensk perspektiv. Vi reagerte altfor sent. Vi trodde at vår sterke velferd skulle holde mot de utfordringene som har eskalert, sier Bohmann.

Denne uken gjestet han «Nyhetskompaniet» på TV 2, der han snakket om problematikken. 

Sluttet i jobben

Bohman ledet svensk politis innsats mot gjengkriminalitet i Södermanland, da han i februar i fjor sluttet i jobben i politiet. 

I et debattinnlegg i Aftonbladet skrev Bohman den gang: «Det har gått for langt. Vi i politiet kommer ikke til å få slutt på volden». 

–  Vi hadde en idé da gjengkriminaliteten og volden eskalerte, om at det å bekjempe forbrytelser med harde tak skal være løsningen for å skape tryggheten vi trenger, sier han, og fortsetter: 

– Jeg innså mot slutten av min karriere at det er en idé som ikke fungerer.

Tidligere i november publiserte Aftenposten et intervju med Bohman, der han snakker om problematikken.

I oktober kunne en rapport fortelle at andelen grove forbrytelser som blir oppklart i Sverige, ikke har økt, til tross for at landets politi har blitt styrket kraftig de siste årene. 

Bevilgningene til politiet har økt med 80 prosent siden 2017. Antallet ansatte som etterforsker grove forbrytelser, har økt med 30 prosent i tidsrommet mellom 2018 og 2023. Likevel har andelen oppklarte lovbrudd holdt seg stabil på 19 prosent i hele perioden.

Det viser en utredning gjennomført av et råd for forebygging av forbrytelser (Brå) i Sverige.

De manglende resultatene forklares med at antallet saker har blitt betydelig høyere, og at sakene er blitt mer komplekse å etterforske.

Årsakene til at man har havnet i dagens situasjon, er sammensatt, mener den tidligere politimannen. 

– Det handler også om at vi har trodd at velferdssamfunnet og den sterke velferden i Sverige, skal være en injeksjon som er nok for å vaksinere oss fra kriminelle handlinger og kriminell eskalering. Nå ser vi at den brede injeksjonen ikke holder, sier han. 

Nå jobber han som rådgiver og kunnskapsformidler i stiftelsen «Ideér för livet».

– Vi trenger et bra forebyggende arbeid simultant med det kriminalitetsbekjempende arbeidet. Og jeg kjente et stort behov for å koble meg på de barna som akkurat nå radikaliseres inn i kriminelle normer i Sverige. 

– Vi har latt unge menn bli radikalisert inn i kriminalitet, til den grad at de i 13-14-15 års alder er klare for å drepe, sier han. 

SENTRAL: Christoffer Bohman fotografert da han jobbet som leder for etterforskningsseksjonen i Södermanland. Foto: Per Karlsson / TT / NTB

– For sent ute

På spørsmål om man ser resultater av arbeidet han nå driver med, kommer svaret fort: 

– Ja, men jeg vil jo si at vi er 20 år for sent ute. 

Han har en klar beskjed til Norge: 

– Man må ta saken på alvor før problemene eskalerer, sier han. 

Samtidig understreker han at man i Sverige har tatt flere gode grep. 

– Vi holder på å endre arbeidsmetoder i både politi og sosialtjeneste. Vi begynner å knyte opp næringslivet og peke ut ansvar i det forebyggende arbeidet, og vi har blitt bedre på kriminalitetsbekjempelsen. 

Sammensatt årsak

Bohman mener det er en sammensatt årsak til at man har havnet der man har i Sverige.

– Vi har en tendens til å ville vite årsakene bak, men noen ganger er det vanskelig å vite akkurat hva det er, både på individnivå og problemnivå, sier han. 

Han mener dette er så komplekst at det er vanskelig å sette fingeren på én ting. 

– Vi står nå med en utfordring i Sverige der det er en kraftig romantisering av volden. Det er en magnetisk romantisering som får våre barn og unge til å ville gå inn i den verdenen. De mates av algoritmene i TikTok, av kleskoder, musikk, mote, og så videre. 

Svenske tilstander i Norge

Også i Norge har gjengkriminalitet vært et hyppig diskutert tema de siste årene. 

En bekymring har blant annet vært at svenske tenåringer brukes til å gjennomføre alvorlige kriminelle handlinger i Danmark, og at man vil se tilsvarende tilstander i Norge. 

– Jeg tror Norge er i en situasjon der man kan etablere sterke, individuelt tilpassede arbeidsmetoder på individnivå for å forebygge radikaliseringen, sier Bohman.

– Dette kan ikke stoppes i Sverige. Vi kan ikke knuse gjengene. Men vi kan absolutt gjennom tiltak minske den problematikken vi står overfor.

Narkotika er grobunn

Bohman forteller at narkotikaen er en «enormt sterk grobunn» for kriminaliteten.

Og dét bør også Ola og Kari Nordmann tenke på, mener ekspolitimannen. 

For vanlige svensker og nordmenn er i aller høyeste grad med på å bidra til problematikken, mener han. 

– Hvis fem kompiser kjøper ett gram kokain hver, så har de finansiert et drap i løpet av et år, sier han. 

Derfor kommer han med en klar oppfordring: Middelklassen må slutte å bruke narkotiske stoffer. 

– Det er bruken av narkotika som finansierer konfliktene. Er man en del av kundekretsene, så er man også en del av problematikken. 

Se Nyhetskompaniet:
Kokain-middelklassen

TV 2 Play

På drapsliste

Den tidligere politimannen har selv kjent på hvordan det er å være i de kriminelles søkelys. 

– Når man har latt problemer vokse seg store nok, og man har latt visse kriminelle være fredet, så vil de slå tilbake den dagen man samler evnene sine og går løs på denne kriminaliteten. Det er ekstremt viktig at hele samfunnet agerer raskt når problemer eskalerer.

For Bohman gikk det så langt at han til slutt fikk vite at han stod på en liste over folk som kriminelle ønsket drept – en dødsliste.

–  Det var en gjeng som vi jobbet mot sammen med mange andre aktører, som Skatteverket, Arbeidsformidlingen og så videre. Vi lyktes i å få tak i en gjengleder, og da havnet jeg og en kommunalt ansatt på en dødsliste.

Da man aksjonerte mot mistenkte i forbindelse med trusselen, ble det blant annet funnet en bilbombe og våpen, skriver TV4.se.

Da ble det alvor. 

– Det var ikke bare en tom trussel. Det påvirket livet mitt veldig mye, sier han ifølge kanalen. 

Når han snakker om det i dag, klarer han å ha noe mer humor rundt det.

– Nå pleier jeg å le av at jeg synes prisen var litt lav. Det var 150.000 kroner.