Innstillinger og forsinkelser i kollektivtrafikken er noe som har satt sitt preg på 2024.
Så langt i år har 28.900 persontog blitt innstilt, og de har vært 24.500 timer forsinket, ifølge tall TV 2 har fått fra Bane NOR. TU omtalte tallene først.
Ruter, som drifter kollektivtilbudet for over én million mennesker på Østlandet, hadde usedvanlig store problemer forrige vinter. I januar alene ble over 23.000 av Ruters avganger innstilt.
Når folk kommer for sent på jobb, koster det samfunnet store pengesummer. Det svir også i lommeboken for kollektivselskapene.
Stor økning
Frem til november i år hadde Vy betalt om lag 8,4 millioner kroner i refusjon til kunder i forbindelse med forsinkede eller innstilte tog, opplyser selskapet til TV 2.
Det er nesten 50 prosent mer enn hele 2023. Da utbetalte selskapet totalt 5,8 millioner kroner.
Kommunikasjonssjef i Vy tog, Siv Egger Westin, opplyser til TV 2 at det er flere som søker om refusjon enn tidligere.
– Både fordi 2024 har vært et krevende år med mange forsinkelser og innstillinger, men vi tror også kundene er mer klar over rettighetene sine enn tidligere, sier hun til TV 2.
Forbrukerrådet mener derimot at kundene har mer å hente.
De anslo nylig at norske togpassasjerer går glipp av 100 millioner kroner hvert år fordi de ikke søker om refusjon.
Westin har ikke oversikt over tallene for hver enkelt landsdel, men trekker frem at det er har vært spesielt store utfordringer på Østlandet.
– Vi har slitt med togmangel blant annet på grunn av kuldeperioden i januar, men også uforutsette hendelser som andre feil på togene, utfordringer med ombygging til nytt signalsystem, sier Westin.
– Det har også vært store utfordringer med infrastrukturen i år, det vil si feil på strøm, skinner og signal, legger hun til.
Hun er derfor ikke overrasket over at Vy har betalt mer i refusjoner i 2024.
– Vi syns det er en lei utvikling fordi vi vet at det betyr at kundene har hatt mange dager med dårlige togopplevelser, så er det fint å se at kundene benytter seg av refusjonsordningene våre, sier kommunikasjonssjefen.
Rekordsum
Ruter har som nevnt også hatt problemer med innstillinger i år – spesielt i løpet av vinterhalvåret.
Kollektivselskapet tilbyr en «reisegaranti» som dekker 750 kr til alternativ transport dersom for eksempel bussen eller trikken er mer enn 20 minutter forsinket. Det er det mange som har benyttet seg av i år.
Frem til 9. desember i år hadde Ruter utbetalt 7,9 millioner kroner på reisegarantien fordelt på 22.179 krav – i forhold til 2,7 millioner kroner fordelt på 9500 krav i 2023.
– Vi har aldri utbetalt så mye på reisegarantien tidligere, sier kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen til TV 2.
– Dette er jo en ganske markant økning fra ett år til et annet. Har dere noen overordnede kommentarer om det?
– Den markante økningen fra 2023 til 2024 skyldes hovedsakelig vinteren som var. Vi leverte ikke godt nok forrige vinter, og hadde uvanlig mange innstillinger og forsinkelser, svarer kommunikasjonssjefen.
En stor del av garantikravene kom også i vinter, legger hun til.
– Vi er en viktig del av folks hverdag, og man skal kunne stole på oss og at vi kjører når vi sier vi skal. Vi har en reisegaranti som spiller på lag med kundene våre, sier Myhren-Haugen.
Ble kalt inn på teppet
I begynnelsen av året lanserte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) et «punktlighetsløfte». Det gikk ut på at flere tog skulle være i rute i 2024 enn i 2023.
Senest torsdag denne uken måtte han forklare for Stortinget hvorfor togene har blitt mer forsinket, og ikke mindre.
– Jeg er klar over at jeg la hodet på blokken da jeg lovet bedre punktlighet. Årsaken til at jeg gjorde det, var at jeg ville vise tydelig for alle aktørene og brukerne av jernbanen, at jeg ville prioritere dette arbeidet. Og det har jeg levert på, sa Nygård i løpet av møtet.
Samferdselsministeren viste også til «Nasjonal Transportplan», der regjeringen legger opp til å bruke mange milliarder kroner på å oppgradere jernbanenettet.
– Ansvarsfraskrivelse
Det var stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) som kalte samferdselsministeren inn på teppet for å forklare togkaoset.
Hun mener at svarene fra statsråden var «alt annet enn oppløftende».
– Det hjelper lite å love bedring langt fram i tid for de som skal på jobb i morgen. Støre-regjeringen har ikke svar på hvordan de skal bedre situasjonen for de reisende på kort sikt, sier Eskeland til TV 2.
Høyre-politikeren mener at stappfulle og innstilte tog har blitt regelen, og ikke unntaket på Østlandet.
– Som øverste ansvarlig for Bane NOR og Norske tog, er det Nygård som kan gjøre noe med kaoset, men skylder heller på Høyre og jernbanereformen, uten noen form for dokumentasjon. Det er en uakseptabel ansvarsfraskrivelse, sier hun.
Samferdselsministeren svarer i en epost til TV 2 at regjeringen har et uttalt mål om å «fikse jernbanen».
– Det vi vet ikke fungerer, er Høyre-politikk med oppsplitting og privatisering av jernbanen. Det har ført til for mange grenseflater og utydelighet om hvem som har ansvar, skriver Nygård.
Han viser til at regjeringen har satt av penger til en betydelig opptrapping av vedlikehold og fornying av jernbanenettet i statsbudsjettet for 2025, og at de har fått 50 tiltak som skal bidra til å redusere forsinkelser og innstillinger.
– Noen av tiltakene kan innføres relativt raskt, slik at de får god effekt med en gang. Et eksempel på dette er bedre vinterberedskap, skriver samferdselsministeren.
Bane NOR har blant annet kjøpt inn nye brøytemaskiner og styrket bemanningen der kommer mye snø, forklarer han.
– Slik er de bedre rustet til å holde jernbanen åpen når det kommer store snømengder.