Har kjent på skam: – Føles som et nederlag

– Men mamma, du må blåse! 

Det er middagstid hjemme hos Kaveh Rashidi og Aina Haugaard.

Sønnen på ett år krabber over bordet. De nakne tærne passerer maten med få millimeters margin.

Datteren på tre år velter en stol så den deiser i bakken, mens sønnen på fem insisterer på å spille Pokémon-brettspill med fingrene fulle av kliss.

Utrolig nok er roen det mest slående. 

For midt oppi barnetær og kyllingklubber sitter to foreldre med snørr på skjorten og fiskekake på sokken, men likevel hvilepuls på klokken.

– Se da, sier Kaveh og viser frem pulsmåleren.

Slik har det ikke alltid vært.

Oppsøkte leger for hjelp

Kaveh er fastlege, og Aina er jordmor. Det er lett å tenke at paret har et usedvanlig godt utgangspunkt for å mestre foreldrerollen.

Men overgangen var tøffere enn de noen gang kunne sett for seg. 

Da de fikk sitt første barn for fem år siden, erfarte de raskt at kunnskapen fra arbeidsplassen på merkelig vis «forsvant». 

– Man er jo bekymret for barna sine, uansett, sier Kaveh i dag.

For da den lille gutten nektet å sove, ble de desperate. Plutselig satt de i mørket og googlet «hvordan få baby til å sove».

– Søvnen var det tøffeste med overgangen til å bli foreldre, mener Aina. 

De prøvde alle mulige internett-tips uten hell. Til slutt valgte de å oppsøke både fastlege og helsestasjon i jakt på en forklaring. 

Der fikk de samme beskjed begge steder: Gutten var frisk, dette var «helt normalt».

– Alle tenker at en baby sover. At det er det de er laget for å gjøre. Når vi sviktet på det som er så elementært, gikk det veldig utover forholdet vårt, og vi mistet mestringsfølelsen, sier Aina. 

«Lene seg inn i kaoset»

Fem år senere har ett barn blitt til tre. I dag er mestringsfølelsen en helt annen. 

– Vi brukte mye tid og energi på å prøve å perfeksjonere småbarnslivet, uten at det funket. Det ble veldig tydelig når vi senket forventningene, sier Aina. 

Nå har paret skrevet boken «Kaostid» for å hjelpe andre foreldre gjennom småbarnsårene. 

De skriver blant annet om søvn, måltider, barnas vonde følelser, skjermtid og parforholdet. 

– Målet er ikke at hverdagen skal bli mer harmonisk, men at man skal klare å lene seg litt inn i det kaotiske i hverdagen, sier Kaveh. 

For paret har nettopp dette vært noe av nøkkelen. Og det kommer virkelig til syne hjemme hos familien. 

Det lages appelsinjuice på gulvet, det fyker halvspiste plommer rundt i stua uten at noen hever et bryn, og ingen griper inn i den voldsomme søskenleken.

Selv om de begge vet at det kommer til å gå galt om «omtrent fire minutter».

– Man må skille hva man kan gjøre noe med og hva man skal akseptere, sier Kaveh ved middagsbordet. 

– Jeg vet ikke om det er fordi vi er på besøk, men dere ser veldig fattet ut i alt som foregår nå. Er det riktig observasjon? Føler dere at dere mestrer kaoset?

– Kan vi spille Pokémon? bryter femåringen inn. 

Vi får aldri svar på spørsmålet vårt.

Mener foreldre fortjener det

– Det er sikkert noen som ville dømt oss om de så at vi spilte brettspill med han mens vi spiser middag. Men vi gjør ting på vår måte, sier Kaveh. 

Forventningene til foreldrerollen har endret seg. Og sosiale medier har mye av skylden, mener paret.

– Vi legger veldig høye krav på oss selv, sier Kaveh. 

– Vi sammenligner oss mye mer med andre, mener Aina.

På Instagram deler Kaveh ofte de tøffe sidene ved å være forelder til sine 119.000 følgere. Han deler øyeblikk hvor han er utmattet på familieferie eller når han gleder seg over alenetid. 

Noen av følgerne hans har vært misfornøyde og ment at han klager for mye. 

– Jeg tror i det store og hele at foreldre fortjener å få et mer realistisk bilde av hverandre, mener Kaveh. 

Gjennom boka «Kaostid» forsøker ikke paret å gi enda flere råd til hvordan folk skal være foreldre, mener de. Men de vil hjelpe foreldre til å senke skuldrene og føle seg trygge i egne valg.

– Jeg tror foreldre bare må stole litt mer på seg selv, sier Aina. 

Sover ikke i samme seng

Utfordringene med eldsteguttens søvn ble ikke løst av «hacks» på internett.

Heller ikke av en «babynest», en «bedside crib», en lydmaskin, nattpose, svøpepose eller en vugge de boltet fast i taket. 

Løsningen kom da de fikk barn nummer to. 

– Vi trengte å få to barn for å forstå at barn er forskjellige og har ulike behov, sier Aina. 

Lenge hadde de forsøkt å unngå samsoving, ettersom Kaveh ikke sover godt med barn i sengen.

De forsto etter hvert at eneste løsning var å tilpasse seg barnet, og ikke motsatt. Derfor begynte paret å sove i separate senger, noe de fortsatt holder ved i dag.

Femåringen får lov til å krype opp i sengen til Aina hver natt, mens Kaveh får sove mer i fred.

«At vi ikke sover i samme seng, føles som et nederlag, men vi prøver heller å se det som en bevisst prioritering: søvn for alle fremfor romantikk akkurat nå», skriver de i den nye boka. 

– Vi har kjent mye på skam, sier Aina.

Men dette er eneste måte som funker for dem. Aina forteller at hun sovner raskt igjen etter vekking, mens Kaveh bruker lang tid. 

Til gjengjeld tar Kaveh oftere barna på dagtid og leverer i barnehagen, slik at Aina får sove ut. 

– Når man får barn, tenker man at det er noe som er rett eller galt. Man opplever at man må perfeksjonere alt og jobber mye for å gjøre alt riktig. Så glemmer man litt å bare bli kjent med sitt eget barn og fokusere på hvert barns behov.

Ikke tid til romantikk

Det er mye som trumfer romantikken når man har tre barn under seks år. 

Paret mener selv at de ikke har noen spesielle grep for å bevare parforholdet i småbarnsårene.

– Vi har ingenting sånt «én gang i måneden må vi på date». Det hverdagslige er det viktigste. At vi er rause, gode og snille med hverandre hele tiden, sier Kaveh. 

– Så er det jo en tid for alt, da. Det kommer en tid hvor vi kan ta en kjærestetur til Paris igjen, men det er ikke akkurat nå, sier Aina.

Likevel snakker paret varmt om at de stoler på hverandre, at de ser hverandre, og at de begge vet hva som er i kjøleskapet til enhver tid. 

De er også bevisste på å gi hverandre tid til en løpetur eller å avlaste om noen trenger litt ekstra søvn. 

– Har ikke «FOMO» lenger

De så for seg et familieliv med reising og tid til restauranter og konserter. Og at de kunne trene opp barna til å sitte stille. 

– Vi trodde vi skulle fortsette å leve det livet vi gjorde, og så var bare babyen med på det, sier Aina.

Å legge fra seg denne idéen har gitt familien mye. Det er noe av det som gjør at hverdagen og familielivet funker. 

– Vi ønsker begge 100 prosent å være her sammen med familien vår. Det er veldig deilig, sier Aina.

Nå legger paret seg klokken 21.00 hver kveld. Det er ikke et tap, mener de. 

– Jeg har ikke «FOMO» lenger, sier Kaveh. 

For det er tross alt i småbarnsårene man tilbringer mest tid med barna sine. 

– Hvis dette er det vi kommer til å se tilbake på og tenke at «åh, da hadde vi det så fint», så må vi også kunne sette pris på det mens vi står i det. Det er veldig trist om vi tenker at vi bare skal komme oss gjennom de årene, sier Aina.