5 days ago
17
DAMASKUS/OSLO (TV 2): Over 100.000 mennesker er forsvunnet etter Assad-regimets fall. TV 2 ble med på jakt etter massegraver.
Publisert 16.12.2024 22:29 Sist oppdatert 6 minutter siden
Litt over én uke har gått siden Assad-regimets fall i Syria.
Oppryddingen etter regimets herjinger, er bare så vidt i gang.
Over 100.000 mennesker er fortsatt sporløst forsvunnet.
– Nå fokuserer vi på massegravene, og på å identifisere lik.
Det sier Abdulrahman Amawwaas, som jobber for hjelpeorganisasjonen De Hvite Hjelmene, til TV 2.
– Håper vi tar feil
Siden 29. november har organisasjonen dokumentert 476 døde, forteller Almawwaas.
– Vi dokumenterer ved å ta bilder av stedet, eiendelene deres, og identifikasjonspapirer om de har det, sier han.
Almawwaas og De Hvite Hjelmene mistenker at flere mennesker er begravet på stedet der TV 2 møter ham.
– Vi har fått meldinger om dette stedet, og vi prøver å finne ut hva som har skjedd her. Vi antar det er graver her, på grunn av endringer i jordsmonnet sier han.
Like ved der Almawwaas står, er en åpen massegrav.
– Men den er tom. Vi antar den ble gravd for å forberede seg på at det skulle komme flere lik, sier han.
– Vi regner med at vi står på graver, men vi håper vi tar feil.
– Ikke sikre tall
Assad-regimet har etterlatt seg mange hemmeligheter, mener Almawwaas.
– Vi har ikke sikre tall på hvor mange som ble tatt til fange eller drept, sier han.
Han forteller blant annet at han nylig ble kontaktet av to menn som lette etter faren sin. Faren ble drept i 2013, noe sønnene fant ut via lekkasjer fra en regimeavhopper.
– Nå leter de etter levningene hans. De spurte om vi visste hvor han er begravet, men ingen har svar, sier Almawwaas.
– Kan du tenke deg at det ikke finnes noen dokumentasjon for dette? Ingenting som viser at en person er drept, eller hvor de er begravet.
Almawwaas sier de trenger hjelp fra det internasjonale samfunnet til de mange oppgavene knyttet til å identifisere de som er drept.
– Vi prøver å gjøre vårt beste. Så tar vi imot den hjelpen vi kan få, sier han.
– Vil ta måneder
Rettsmedisiner Inge Morild sier også at de som skal identifisere regimets ofre har en stor oppgave foran seg.
– Det vil ta måneder. Det tror jeg nok. Man kan gjøre DNA-undersøkelser veldig raskt, men bein tar lengre tid enn blodprøver, for eksempel, sier han.
– Og DNA-laboratoriene i Syria er kanskje ikke så godt utbygget, det vet jeg ikke. Med det finnes jo veldig gode laboratorier som kan håndtere slike store katastrofer.
Morild, som blant annet var med på å identifisere døde etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, er samtidig tydelig på viktigheten av identifiseringsarbeidet.
– Det er viktig for de pårørende å få rett person i rett grav. Å få virkelig vite hva som har skjedd, at vedkommende virkelig er død, sier han.
– Bør ha riktig identitet
Også om man skal undersøke hvordan personene har dødd, og mulige forbrytelser de har vært utsatt for i fangenskap er identifiseringen viktig, legger Morild til.
– Da bør man jo ha riktig identitet på vedkommende. Hvis man skal kjøre en sak om forbrytelser og brudd på menneskerettigheter, sier han.
Det vil imidlertid ikke alltid være like enkelt å fastslå dødsårsaken, legger Morild til.
– Hvis vedkommende har dødd nylig, kan man godt klare å finne fram til en dødsårsak. Men iblant finner man bare skjelettet uten skader, og da kan man ikke si verken det ene eller det andre.
English (US)