1 week ago
12
Assad-familien styrte Syria med jernhånd i over 50 år.
I løpet av 12 dager ble alt snudd på hodet. Søndag 8. desember inntok opprørerne den syriske hovedstaden Damaskus, Assad flyktet og folk kunne feire regimets fall.
Gjennom 13 år med borgerkrig, har en rekke aktører og stormakter kjempet for sine interesser i Syria. Den kampen sluttet ikke med den brutale diktatorens fall, men maktbalansen i Midtøsten er endret.
Ifølge ekspertene er det noen klare vinnere og tapere etter at Assad-regimet ble styrtet.
Russland
Forholdet mellom Russland og Syria strekker seg tilbake til Den kalde krigens dager.
I 2015 kastet Putin seg inn på Assads side i borgerkrigen, og nærmest teppebombet syriske byer. Dette var en viktig bidragsyter til at diktatoren klarte å beholde sitt grep om makten.
Det skjedde ikke denne gangen.
Assad og hans familie befinner seg nå i Russland, der de har blitt tilbudt asyl av Putin.
Russland har både en flybase og en marinebase i Syria, og med Assads fall mister de mye av sin innflytelse i Midtøsten.
– Vladimir Putin har virkelig falt ned av tronen.
Det sier professor i historie ved UiO, Hilde Henriksen Waage.
Hun mener Assad-regimets raske fall, viser hvor mye krigen i Ukraina har kostet russerne militært sett.
– Dette har vist hvilken svekket stormakt Russland er. Så svekket er Putin at han verken kunne eller ville forsvare sin viktigste allierte i Midtøsten siden 1957, sier Henriksen Waage.
Iran
Iran, en annen nøkkelspiller i Syria, står overfor lignende utfordringer.
Assads Syria var en del av den iranske «motstandsaksen», et nettverk av likesinnede grupper på tvers av Midtøsten.
Iran har brukt Syria som forsyningsrute for å sende våpen til sjiamilitsen Hizbollah i Libanon, men denne landbroen er nå borte.
Iran-støttede Hizbollah ligger dessuten med knekt rygg etter krigføringen mot Israel.
New York Times skriver at dette representerer et betydelig tilbakeslag for Irans regionale ambisjoner, som potensielt svekker deres posisjon i forhold til rivaler som Saudi-Arabia og Israel.
– Med Assads fall har motstandsaksen så godt som kollapset. Iran må tenke helt nytt når det gjelder forsvar, og er nå litt i villrede.
Det sier førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad.
– Det er også misnøye internt med at Iran har brukt mye penger på grupper andre steder. Så der er det virkelig et oppgjør på kammerset nå.
Israel
Det gikk ikke mange timer etter opprørernes erobring av Damaskus før Israel statsminister Benjamin Netanyahu gikk ut og tok æren for at Assad-regimet var styrtet.
Israels forhold til Syria har vært preget av konflikt i flere tiår, med tre kriger og utallige væpnede konfrontasjoner.
De siste dagene har Israel ødelagt Syrias flåte og utført 480 angrep i landet, ifølge det israelske militæret.
Landets forsvarsminister sier det er for «å eliminere strategiske trusler mot Israel».
FN har innstendig bedt Israel om å slutte.
Den israelske forsvarsministeren har også bekreftet at israelske styrker er i ferd med å etablere seg i buffersonen ved de israelskokkuperte syriske Golanhøydene.
Ekspertene er enige i at Israel står igjen som vinneren i Midtøstens endrede maktspill.
– Israel har så til de grader klart å rette nærmest et dødsstøt mot alle sine fiender – Iran, Hizbollah, Hamas og Syria, sier Henriksen Waage.
– Israel har delvis forårsaket at disse har falt som dominobrikker, for alt har egentlig utgangspunkt i krigen på Gaza og 7. oktober.
Hun trekker også frem en annen seierherre, og det er Syrias nabo i nord.
Tyrkia
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsker å hindre at kurdiske separatister får fotfeste i Syria, samtidig som han vil at de over tre millioner syriske flyktningene i Tyrkia skal vende hjem.
Landet har støttet ulike opprørsgrupper i Syria. De okkuperer også landområder inne på syrisk territorium.
– Tyrkia har mange roller i spillet om Midtøsten, sier UiO-professor Henriksen Waage.
Erdogan hadde lenge søkt en normaliseringsavtale med Assad slik at han kunne sende flyktninger tilbake. Men tyrkerne har også støttet flere av de syriske opprørsgruppene med penger og våpen.
– Vi vet at Tyrkia og Erdogan rir flere hester på én gang, sier Henriksen Waage.
Hun mener opprørsgruppene ledet av den militante islamistgruppe Hayat Tahrir al-Sham (HTS) ikke kunne ha styrtet Assad uten hjelp fra Tyrkia.
– HTS må ha fått våpen, utstyr og penger gjennom Tyrkia eller med grønt lys fra Tyrkia. Det er ikke noe annet sted de kan ha fått det, sier Henriksen Waage.
Tyrkia er trolig den utenlandske aktøren som har størst makt og innflytelse overfor opprørsgruppene som nå styrer fra Damaskus.
Dermed er de i posisjon til å forfølge egne interesser.
– En grunn til at Tyrkia gjør alt dette, er jo for å slåss mot sin viktigste fiende, som er kurderne og PKK, som de mener er terrorister, sier Henriksen Waage.
Kurderne
Kurderne har etablert en halv-autonom administrasjon i de nordøstlige delene av Syria, og den kurdiske SDF-militsen kontrollerer om lag 25 prosent av landet.
SDF spilte en viktig rolle i kampen mot IS, og støttes blant annet av USA.
Tyrkia anser de kurdiske gruppene og militsene i Syria som en forlengelse av PKK, og har stemplet dem som terrorgrupper.
Tyrkia vil nødig ha en sterk kurdisk region langs sin grense.
Førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, Tuastad, tror det er usikkerhet blant de syriske kurderne nå.
– Det er nok en frykt for endring. De er mer interessert i status quo, og frykter at ulike Tyrkia-støttede grupper skal legge press på dem, sier Tuastad.
– Hvis man skal bygge et nytt Syria, vil man ikke ha opprørsstyrte områder utenfor statlig kontroll. Så er spørsmålet om det vil skje gjennom diplomatiske eller militære midler.
USA
Den amerikanske avisen The New York Times skriver at USA står overfor en kompleks situasjon i Syria etter Bashar al-Assads fall.
Deres hovedinteresse i landet er fokusert rundt å bekjempe terrorgruppen IS, som fortsatt har en tilstedeværelse i de nordøstlige og sentrale delene av Syria.
USA har bombet en rekke IS-mål i Syria de siste dagene, og det er om lag 1000 amerikanske spesialstyrker i landet. Disse styrkene samarbeider tett med kurdiske SDF.
Samtidig har USA stemplet den største opprørsgruppen, HTS, som en terrororganisasjon.
– Dette er noe som er veldig problematisk fordi det gjør det vanskelig å bygge en stat, komme inn med bistand, samt snakke med myndighetene, sier Midtøsten-ekspert Tuastad.
– Det er en stor hemsko for hva som skal skje videre.
Om litt over en måned tar Donald Trump over som president i USA. Han har omtalt Syria som et rot, som USA ikke burde involvere seg i.
English (US)