Har doblet avfallet på 30 år: – Vi kjøper og kaster

– Tidligere varte en støvsuger i 20 år. Nå blir ingenting reparert lenger. Dermed kaster vi mye mer.

NRK treffer Ivar Langseth på gjenvinningsstasjonen på Mjåvann i Kristiansand.

Han skal flytte nordover og er i ferd med å tømme garasjen for overflødig avfall.

En kø av biler er ute i samme ærend.

I tilhengeren til Ivar Langseth ligger alt fra gamle leker til spraybokser og elektriske deler.

– Da jeg vokste opp hadde vi samme vaskemaskin frem til jeg ble konfirmert. Det har skjedd en markant holdningsendring, sier han.

Nesten et halvt tonn på hver

Kristiansandsregionen der Langseth bor, har i løpet av de siste 30 årene opplevd over en dobling i mengden husholdningsavfall.

Tall fra renovasjonsselskapet Avfall Sør viser at man der kastet 214 kilo i snitt per person i 1994.

I 2024 hadde dette vokst til 445 kilo.

– Dette viser en klar økning i forbruket vårt. Opp mot et halvt tonn på hver, opplyser leder for kommunikasjon i selskapet, Lars Pedersen.

Han liker utviklingen dårlig.

– Trenger vi virkelig alle disse tingene? Vi ser til og med at folk kaster gjenstander som ikke engang er tatt ut av orginalembalasjen.

Av de 445 kiloene avfall hver person kvitter seg med kastes litt over halvparten på gjenvinningsstasjonen.

Resten hentes av renovatørene hjemme hos folk.

På oppfordring fra NRK har selskapet prøvd å illustrere veksten med to arrangerte søppelhauger.

Den ene viser årlig avfall fra én person i 1994. Den andre, tilsvarende i 2024.

Øker i hele landet

Selv om søppelmengdene som registreres varierer fra sted til sted, har økningen vært markant også nasjonalt.

I 1994 kastet hver nordmann i snitt 267 kg husholdningsavfall i året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

30 år senere hadde søppelmengden vokst til 379 kilo.

Det er en økning på godt over 40 prosent.

Og selv om kurven har flatet ut etter en topp under pandemien, er tendensen nå økende igjen

– Veldig mange, meg selv inkludert, kaster altfor mye som kunne vart lengre. Det gjelder klær og det meste av det vi kvitter oss med.

Det sier Nina Tønnesen Amlid. Hun har en tilhenger full av gjenstander som skal kastes.

Der ligger det en kontorstol, et bur og noe som ligner på et akvarium.

– Vi kaster og kjøper nytt. Rart at vi har råd til det med høye renter og priser, sier Amlid.

Flinkere å sortere

Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap, BIR, er et av landets største avfallsselskap.

Det håndterer nesten 400 000 innbyggere.

Selskapet har i samme 30 års perioden opplevd økning i avfallsmengden på 26 prosent.

Kommunikasjonssjef Eva Skjold, sier hun håper at strengere nasjonale regler vil få ned søppelmengden.

– Det er mange endringer i regelverket som vil påvirke avfallsbransjen og som blant har til intensjon både å redusere avfallsmengdene.

Et annet selskap, Agder renovasjon øst i Agder, har opplevd en tilnærmet dobling i avfallsmengden de 25 årene de har registrert dette.

Men leder i selskapet, Anita Aanonsen Jernquist, er også opptatt av noen positive tendenser.

Vi er rett og slett blitt flinkere til å sortere avfallet.

– Mengden av restavfall som har kommet hit så langt i år, er redusert med nesten 35 prosent i forhold til i fjor. Dette er veldig positivt, legger hun til.

Advarer mot moralsk pekefinger

Organisasjonen Framtiden i våre hender mener avfallsproblemet må løses gjennom politikk, og ikke en moralsk pekefinger til forbrukeren.

Konstituert leder der, Ingrid Næss-Holm, mener vi oversvømmes av kjøpepress, samtidig som det å ta vare på ting er dyrere enn å kjøpe nytt.

– Klær har for eksempel blitt stadig billigere, samtidig som miljøkostnaden ikke er med i prisen.

Næss-Holm har tro på tøffere avgifter.

– Her trenger vi en avgift som tar ned forbruket, samt økonomisk støtte til reparasjon og gjenbruk. Da får folk muligheten til å ta vare på det de har.

I slutten av mai overrakte en ekspertgruppe en rapport om sirkulær økonomi, til klima- og miljøministrer Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Den legger opp til flere avgifter slik Framtiden i våre hender etterlyser.

Tekstilavgift på nye klær, reparasjonsordning for elektronikk, og avgift på plastemballasje var noen av anbefalingene.

Saken er nå ute på høring og Bjelland Eriksen vil derfor vente med å si om regjeringen vil gå inn for disse avgiftene.

Men han er klar på målet:

– Vi må bort fra en bruk-og-kast-økonomi og over til en økonomi der vi i større grad reparerer, bruker om igjen og deler på ressursene.