– Har aldri sett noe lignende

6 hours ago 4



  • DNB er blitt misbrukt i omfattende svindel i Portugal med falske QR-koder og reklamer.
  • Ingen vet foreløpig omfanget av svindelen, men banken tror det kan være mange ofre.
  • Portugisisk politi mistenker at organiserte kriminelle i Sør-Amerika står bak.
  • DNB advarer mot økende sofistikerte svindelmetoder.

Nå slår DNB alarm om hvordan organiserte kriminelle bander tar i bruk nye, overraskende metoder i jakten på profitt.

– Svindlerne har satt i gang en enorm operasjon. Vi har aldri sett noe lignende tidligere. Dette bærer tydelig preg av organisert kriminalitet, sier Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder for bedrageribekjempelse i DNB.

 Gøran BohlinAVSLØRTE BEDRAGERI: Sebastian Claydon Takle og Elin Sandnes inne i DNBs senter for cybersikkerhet. Foto: Gøran Bohlin

Den norske storbanken har ennå ikke oversikt over hvor stort det internasjonale bedrageriet er.
Banken fikk de første signalene i slutten av april om at noe var galt.

Falske gebyrer

Brått dukket det opp svære digitale og fysiske reklameplakater over hele Portugal, på busser og trikker, på bussholdeplasser og langs motorveien, i parkeringshus og på kjøpesentre, totalt 2300 tavler.

 DNBLÅNETILBUD: «Vi reiser verden rundt, sammen» er budskapet. Men DNB-reklamen i et parkeringshus i Portugal er bare svindel. Foto: DNB

Kampanjen handlet om investeringsmuligheter og gunstige lån, og all reklamen var utstyrt med falsk DNB-logo og falske QR-koder som ledet til svindlernes falske operasjon.

– Svindelmodellen er at alle som slår til må betale et inngangsgebyr på rundt 5000 kroner. I tillegg hadde de laget et oppspill til «lånet» hvor kundene måtte betale for eksempel «forsikring», og stadig nye «gebyrer» og «utgifter», sier Takle.

 DNBPROFESJONELT UTFØRT: De falske DNB-reklamene tilbyr lån og kreditter inntil ti millioner kroner. Foto: DNB

– Hvorfor er akkurat DNB blitt utnyttet i denne saken?

– For å gjennomføre et slikt bedrageri trenger du en storbank som er en solid merkevare. Så passet det nok bra for bedragerne å velge akkurat DNB, som ikke har noen tilstedeværelse i Portugal. Det gjorde det lettere å forberede aksjonen uten at noen stilte spørsmål.

– Enorm operasjon

DNB-ledelsen er forbløffet over iherdigheten og gjennomføringsevnen til svindlerne, som i møter med de involverte utga seg for å representere DNB Luxembourg.

– Det har vært en enorm operasjon gjennom et halvt år. Nettsidene ble satt opp allerede i november i fjor. I februar i år gjennomførte de Teams-møter på video med reklamebyråene. De har hatt kontraktsmøter og diskutert kostnadene for jobben. Grafiske designere har utført arbeidet. Deretter ble plakater og boards hengt opp i april, forteller Takle.

 Gøran BohlinFIKK DET TRAVELT: Ingrid Oskarsen, leder for Cyber Defense Center i DNB, og kollega Truls Hagen måtte ta ned de falske nettsidene. Foto: Gøran Bohlin

Portugisisk politi etterforsker svindelen, men foreløpig vet ingen hvor stort omfanget kan være.

– Hvor mye kan de kriminelle ha tjent på denne kampanjen?

– Vi mistenker at de har hatt ganske stor suksess. Vi er fremdeles i startfasen av oppklaringen. Det vil nok ta tid før folk forstår at de er blitt lurt, og jeg tror ikke vi vil se omfanget før om kanskje et halvt år, sier Takle.

– Vil ikke innse at de er blitt lurt

Elin Sandnes, konserndirektør for teknologi i DNB, peker på at det ofte er vanskelig for ofrene å innse at de er blitt lurt.

– Det er mye psykologi i slike bedragerier. Når kunden har betalt, så håper man selvfølgelig at dette ikke skal være bedrageri. Har man først gått på, så spiller ikke hjernen på lag, den vil ikke innse at du har blitt lurt, sier Sandnes.

Bilde av Elin SandnesElin Sandnes

Konserndirektør for teknologi i DNB

Ifølge DNB har både banken og portugisisk politi klare mistanker om at organiserte kriminelle fra Sør-Amerika står bak.

– Veldig mange piler peker mot Brasil. Blant annet har de kriminelle benyttet brasilianske kontonumre, sier Takle.

Misbruker QR-koder

Banken mener det er god grunn til å minne folk på at en QR-kode i prinsippet er en lenke.

– På samme måte som med phishing-svindel på nett, kan QR-koder like enkelt lure personer inn på en falsk webside, advarer Takle.

Bilde av Sebastian Claydon TakleSebastian Claydon Takle

Avd.leder for bedrageribekjempelse i DNB

På kort tid måtte banken få stengt ned de falske nettsidene, og kontaktet Google og de som driftet nettsidene. Deretter måtte den fysiske reklamen tas ned, men det tok nesten en uke siden kampanjen var spredt over hele Portugal.

 DNBSTORKAMPANJE: 2300 reklamer, som denne på et kjøpesenter, måtte fjernes over hele Portugal. Foto: DNB

Svindlerne hadde engasjert tunge aktører. JCDecaux er verdens største selskap for utendørsreklame. I tillegg var selskapet Multimedia Outdoor Portugal engasjert. Selskapene er spesialister på såkalte boards, digitale reklametavler på offentlige steder.

Er du skeptisk til QR-koder i reklame eller på restauranter?aJabNeicJeg ble det nå

Kampanje til flere millioner kroner

– Jeg har aldri hørt om noe lignende. Dette er folk som har visst hva de holder på med, sier Gisle Rones, administrerende direktør i JCDecaux Norge.

Ifølge DNB skal det bestilte reklameoppdraget ha hatt en verdi på flere millioner kroner.

 DNBFoto: DNB

– Jeg kjenner ikke detaljene, men ut ifra at det dreier seg om så mye som 2300 boards, så høres ikke det beløpet feil ut, sier Rones til VG.

Ifølge DNB har de to reklamebyråene ikke fått betaling for arbeidet.

– Vi advarer jo kundene våre om å utvise forsiktighet på nettet. Men når du ser fysiske reklamer er du kanskje ikke like mye på vakt. Det betyr bare at den skepsisen du bruker på nettet, den må du nå utvise overalt, sier Elin Sandnes.

– Kriminelle tilpasser seg

I februar i år skrev VG om hvordan selveste toppledelsen i DNB ble utsatt for et sofistikert bedrageriforsøk gjennom et falskt videomøte. Bedragerne brukte manipulert video og AI-genererte stemmer for å forsøke å lure til seg 24 millioner kroner.

Sebastian Claydon Takle mener bedrageriet i Portugal demonstrerer hvordan kriminelle i dag er i stand til raskt å tilpasse og utvikle metodene de benytter seg av.

– Mens vi snakker masse om farene ved kunstig intelligens og hvordan vi skal beskytte oss mot det, så tar de kriminelle samtidig et skritt tilbake og henger opp fysiske plakater i stedet. Det er ikke teknologi i seg selv som er viktig for kriminelle. Det de bryr seg om, er å få tak i penger, sier Takle.

Read Entire Article