I fem år har Simen Sætre fordypet seg i en av de mest oppsiktsvekkende drapssakene i norsk historie.
18. mars 1983 ble Arnfinn Nesset dømt for 22 drap ved et alders- og sykehjem i Orkdal.
Den tidligere sykehjemsbestyreren fikk lovens strengeste straff – 21 års fengsel og ti års sikring.
Nesset er blitt 88 år og har for lengst sonet ferdig dommen.
Over 40 år etter at han ble dømt som seriemorder lever Arnfinn Nesset i dag med nytt navn på et omsorgssenter.
Foto: Petter Larsson / NRK– Nytt materiale
Da Simen Sætre så en liten avisartikkel med teksten «Ingen har løst gåten Nesset», husket han saken fra barndommen.
– Jeg hadde en vill fantasi, så da levde jeg meg veldig inn i denne saken. Jeg hadde mange minner om den. Og så var jeg nysgjerrig når det viste seg at det var uløste ting der.
Fem år etter har han gitt ut bok om saken blant annet med bakgrunn i etterforskningsmateriale som offentligheten ikke har fått innsyn i tidligere.
Torsdag lanserer han boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser».
– I og med at jeg ikke kan si sikkert at Ness er skyldig, så må jeg også si at dette kan være det største justismordet i Norge, sier Sætre til NRK.
Simen Sætre undersøker hele skyldspørsmålet i sin nye bok om Arnfinn Nesset.
Foto: NRK– Alvorlig
Sætre er den første journalisten som har fått tilgang til alle avhør.
– Alle politiets dokumenter, også interne politidokumenter. Og jeg har snakka med alle aktuelle kilder.
I begynnelsen var det motivet han forsto minst av.
– Hvorfor han skulle ha drept 22 eller 23 eldre mennesker på det sykehjemmet, spør han.
– Etter hvert fikk jeg jo flere og flere spørsmål, fordi det var så mange ting som ikke var på plass.
Sætre hevder at det var mange falske tilståelser, og setter spørsmålstegn ved det. Selv mener han at det som kommer fram i boka, er så alvorlig at saken bør granskes eller gjenopptas.
– Riksadvokaten bør se på det og ta det alvorlig. Det er så alvorlig for politiet og for rettsstaten at jeg mener at saken bør gjenopptas. Sånn at man kan lære av det som samfunn.
Forfatteren stiller i boka spørsmål rundt avhørsmetoder, medisinering, at Nesset tilsto drap han ikke kunne ha gjort, vitner som fikk snakke sammen, at man ikke kunne finne curacit i de døde og at ofrene var gamle.
Sæter tenker det er en sunn skepsis at noen er kritisk til boka, men tror kanskje de vil bli mindre bekymra når de har sett hva slags bok det er.
Foto: NRKMediedekningen
Sætre er også kritisk til mediedekningen.
Blant annet viser han til et førstesideoppslag i VG på dekningens første dag med tittelen: «Sykehjemsbestyrerens bestilling: 12 LITER REN GIFT».
– Nesset hadde ikke bestilt «12 liter ren gift», men 0,44 liter blanding med 12,2 milliliter virkestoff, altså en tusendel, skriver han i boka.
– Det var mye forvirring rundt denne saken og veldig mange usanne påstander, sier Sætre.
– Jeg ønsker å reise en debatt om tre ting. Det er en maktkritisk bok – men det handler om rettssikkerhet og politimetoder, og om pressens dekning.
Arnfinn Nesset i Frostating lagmannsrett på rettens første dag, 18. oktober 1982.
Foto: Erik Thorberg / NTBTvil om skyld skal komme den anklagede til gode
– Mener du at han er uskyldig?
– Jeg kan ikke utelukke det. Og jeg kan heller ikke utelukke at han kan være skyldig, men bevisene er såpass svake at man skulle vært veldig forsiktig med å dømme ham i dag. Og jeg tror ikke han skulle vært dømt den gangen heller, med de bevisene.
– Da viser jeg til det som heter uskyldspresumsjonen. Altså at hvis det er tvil om tiltalte er skyldig, så skal vedkommende frifinnes. Selv om det bare er noen få prosent tvil.
Olaf Jakhelln var aktor i saken. Han ønsker å lese boka før han kommenterer den, men i fjor sa han i NRK-podkasten om Arnfinn Nesset at han ikke så noen grunn til at saken burde tas opp på nytt.
– Det jeg har ment bestandig
Morten Gunnes, som var en av forsvarerne til Arnfinn Nesset, forteller at både han og Nesset vet at det kommer en bok.
– Jeg har venta på boka og forventa at den kunne komme og handle om det jeg har ment i mange år; at det er mange spørsmål man bør stille seg rundt denne saken.
Han ønsker også å lese boken før han uttaler seg så mye om den, men han er enig i forfatteren om at saken bør tas opp igjen og at dette kan ha vært et justismord.
– Jeg har jo ment det bestandig. Det ble for tøft i avhørene og det var der det gikk galt. Vi må huske at han ble utsatt for de samme avhørene som fetteren til Birgitte Tengs.
– Mener du Nesset er uskyldig dømt?
– Jeg har alltid sagt, at det vet jeg ikke. Men det er så mye tvil til stede i denne saken. Og hvis tvil skal komme tiltalte til gode, skulle han ikke vært dømt.
– De blir aldri ferdig
Folk NRK møtte i Orkland liker ikke at denne saken kommer opp gang på gang over 40 år etter.
– Jeg syns det blir rippa opp i det for de forhørende. Det liker jeg ikke. Jeg tror det ble dømt rett, at han har gjort det. Alt sammen, sier Birger Mosbakk.
Det er Ingrid Rånes enig i.
– Jeg tenker helst på familie, at de må gjennom det gang på gang. De blir aldri ferdig, og det syns jeg er trist.
Hun tror også at Nesset er skyldig.
Knut Haukås
Ingrid Rånes
Andreas Rønning
Birger Mosbakk
Andreas Rønning mener det kan være riktig å granske saken igjen i dag.
– De har tydeligvis beskyldt ham for alle dødsfallene som har skjedd der under hans virke. Blant annet når han hadde vært på ferie. Så det er ikke usannsynlig at dette var et justismord.
– Rett skal være rett. Fakta må jo komme på bordet, hvorfor det har skjedd det som har skjedd.
Knut Haukås er enig i det.
– Jeg syns det er synd for rettsvesenet. Det blir enormt med arbeid. Og da blir det andre saker utsatt, naturligvis. Men er det noe som er galt, så er det veldig viktig at det blir retta opp. Det er det.
Publisert 18.09.2025, kl. 08.28