11 hours ago
3
Det var neppe tilfeldig at Donald Trump trakk fram én enkeltperson, mener USA-eksperter.
Publisert 21.01.2025 19:04
Det første Donald Trump gjorde etter at han ble innsatt for sin andre periode som USAs president var å skrive under på 27 presidentordrer.
De innebærer blant annet å trekke USA ut av WHO og Parisavtalen, og å erklære krisetilstand langs grensa til Mexico og nasjonal energikrise.
To av presidentordrene handler, bokstavelig talt, kun om ord.
Trump vil nemlig endre navn på to geografiske områder. Blant annet vil han ikke lenger kalle havområdet mellom USAs sørkyst og Mexicos østkyst for Mexicogolfen.
Den skal fra nå hete Gulf of America, eller Amerikagulfen på norsk.
– Anti-woke
Men Trump vil også endre navnet på Nord-Amerikas største fjell.
Denali har vært det offisielle navnet på fjellet i Alaska siden daværende president Barack Obama signerte en presidentordre i 2015. Ordet betyr «den høye» på urfolksspråket koyukon.
– Det er tankevekkende at man har endret til urfolksnavn, så endrer man tilbake. Det er symbolpolitikk og anti-woke, mener historiker og USA-ekspert Hans Olav Lahlum.
Trump vil ta tilbake navnet fjellet frem til 2015 hadde hatt siden 1896, Mount McKinley, oppkalt etter USAs 25. president William McKinley.
Da Obama endret navnet på fjellet til Denali, påpekte han at McKinley aldri hadde besøkt fjellet og derfor ikke hadde noen «betydelig historisk tilknytning til fjellet eller til Alaska.»
– Det er veldig for å markere en «America first»-politikk. Det skal være fargeblindt, for alle amerikanere og etter hans forståelse av USA, sier Eirik Løkke til TV 2.
– Derfor vil han bytte tilbake. Det skal ikke være særrettigheter for minoriteter, som Obama skiftet navn på grunn av. Det er Trump motstander av, det er en del av kulturkrigen.
Trakk fram
McKinley, som var president fra 1897 til han ble drept i 1901, var særlig en ivrig forkjemper for proteksjonisme i tollpolitikken, ifølge Store norske leksikon.
Dette trakk Trump fram i innsettelsestalen sin mandag.
– President McKinley gjorde landet vårt veldig rikt gjennom tollsatser og gjennom talent, sa Trump, som selv har sagt at han vil øke tollsatsene til dels kraftig.
McKinley førte også en aktiv imperialistisk utenrikspolitikk, som inkluderer anneksjon av Hawaii og ervervelsen av Puerto Rico og Filippinene etter krigen med Spania i 1898.
– Han var en av de mest imperialistiske presidentene. USA ble ikke en kolonimakt i den forstand, men McKinley var den som tok initiativ i den retning. Han var den eneste Trump trakk fram og sa noe positivt om ved navn i talen, sier Lahlum.
– Noe Trump liker
– Det er også verdt å merke seg dette opp mot det med Panamakanalen, legger han til.
Den siste tiden har Trump kommet med utspill om at USA må ta tilbake kontrollen over Panamakanalen, som var USAs eiendom til det ble overført til Panama i 1999.
Han har dessuten kommet med utspill om at Canada bør bli USAs 51. delstat og ikke utelukket bruk av militærstyrker for å ta kontrollen over Grønland.
Løkke tror ikke det er tilfeldig at McKinley blir trukket fram.
– Det er en han vil identifisere seg med. Han har også hengt opp igjen et bilde av Andrew Jackson, en motstander av det etablerte. Det er noe Trump liker.
Jackson, som var USAs 7. president fra 1829 til 1837, er en av de mer omstridte og huskes blant annet for loven «Indian Removal Act», som tvang urbefolkningen øst for Mississippi-elva til å flykte vestover.
– Skal mye til
Men tilbake til de nye (eller gamle) navnene Trump vil innføre. Vil dette påvirke hva vi kaller områdene også på norsk?
Språkviter Daniel Gusfre Ims i Språkrådet sier at vi på norsk gjerne bruker de lokale stedsnavn, men at tradisjon også kan spille en rolle, blant annet i land med flere språk.
Det er dermed ingen automatikk i at navnene nå blir endret.
– Mexicogolfen er et navn som har lang tradisjon. Det skal mye til for endre det, sier han til TV 2.
Når det kommer til Denali, påpeker Ims at delstatsmyndighetene i Alaska allerede i 1975 gjorde navnet offisielt. Den gang ble forsøket med å innføre det også på føderalt nivå avvist i Kongressen.
– Spørsmålet er hvilken myndighet regjeringen har. Da sitter det lengre inne for oss å endre på det. Vi vil se det an, sier Ims.
English (US)