Tankesmia ISW:
Ønskelisten til Russlands president Vladimir Putin vokser i omfang. Særlig ett land utmerker seg som neste på listen, ifølge en fersk rapport.
Publisert 21.01.2025 22:38
En ny rapport hevder å avsløre president Vladimir Putins pågående plan om å annektere nabolandet Belarus – én gang for alle.
«Selv om planen ikke er gjennomført, er den på et avansert stadium og har allerede oppnådd milepæler som utgjør sikkerhetstrusler mot USA, Nato og Ukraina», heter det i rapporten fra den USA-baserte tankesmia ISW.
Planen vil kunne utgjøre en eksistensiell trussel mot Belarus som suveren stat, og mot president Aleksandr Lukasjenko som regjerende leder.
– Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med denne rapporten er hvor langt ISW mener russerne faktisk har kommet. At forfatteren hevder at en reell eller de facto annektering av Belarus vil skje i løpet av et tiår er skremmende, sier belaruskjenner Arve Hansen til TV 2.
Vil kunne få store konsekvenser
«Kreml har som mål å gjenopprette russisk dominans over alle tidligere sovjetstater, med Ukraina og Belarus som Moskvas nåværende topprioriteringer», står det videre i den ferske rapporten.
Tankesmia ISW anslår at en slik annektering «vil kunne være irreversibel».
Hansen er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomiteen og områdeekspert på Belarus og Ukraina.
– Den største trusselen er mot Ukraina, som deler en over tusen kilometer lang grense med Belarus. Russerne angrep Ukraina nordfra i 2022, og bare trusselen om et nytt angrep vil bety at ukrainerne må flytte styrker langt fra fronten i sør og øst for å kunne beskytte landet, sier han, og legger til:
– Det vil også kunne tvinge tusenvis av belarusere inn i russisk militærtjeneste.
President Lukasjenko er kjent for å ha nære bånd til Vladimir Putin, og de to statsoverhodene har holdt flere møter etter invasjonen av Ukraina.
– Allerede høsten 2020, da enorme folkemengder gikk ut for å protestere mot Lukasjenko, ble det klart at han ofret mye av sin politiske uavhengighet i bytte mot russisk støtte, forklarer seniorrådgiveren.
Siden den gang har Moskvas innflytelse over Belarus økt i omfang.
– Lukasjenko har nok ikke så mye valg lengre. Han er fullstendig avhengig av russisk støtte for å fortsette som statsoverhode, sier Hansen, og tilføyer:
– Kanskje er det også tryggere for ham å gi fra seg makten til en stat som ikke er interessert i å straffeforfølge ham for alle overgrepene han har begått mot egen befolkning.
Kan gi Russland flere fordeler
I den pågående krigføringen mot Ukraina, så bruker Russland rå militær makt, men Putins metode for å ødelegge Belarus er ved militær, politisk og økonomisk tvang, fremgår det av ISW-rapporten.
Over de siste to årene har det kommet stadig flere meldinger om et økt militært samarbeid mellom landene, blant annet med utplassering av soldater og overføringen av taktiske atomvåpen fra Russland til Belarus.
En fullstendig annektering av Belarus vil kunne gi Russland flere fordeler, ifølge Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole.
– Sett med russiske øyne er dette fordelaktig, for da får man tilgang til nok et land med cirka ni millioner innbyggere, som også har litt i underkant av 50.000 soldater og kanskje 150.000 til 200.000 reserver, sier Heier til TV 2.
Selv om Belarus ikke rangeres som en avansert militærmakt, så vil en annektering bidra til å utvide den russiske innflytelsessfæren i Øst-Europa på en geopolitisk måte.
Noe Heier mener samsvarer med den overordnede russiske målsettingen om å etablere en mer multipolar verdensorden, der Kina og Russland i større grad holder USA i sjakk.
– Å skaffe seg en eksklusiv innflytelsessfære i Øst-Europa, og dytte Nato lenger og lenger vestover, det er jo en av årsakene til at Russland faktisk gikk til krig mot Ukraina, forklarer han, og legger til:
– Det å da kunne få enda mer kontroll over Belarus, utover den lydrike statusen som landet har hatt i kjølvannet av den kalde krigen, det er nok helt i tråd med den strategien eller den ambisjonen som Putin har for å gjenreise respekten for den store russiske krigen.
– Det kan skje
Russland kan likevel stå overfor flere utfordringer enn det de har i dag, dersom Putins hemmelige plan viser seg å stemme.
Først og fremst fordi Russland ikke klarer å vinne frem i Ukraina, og dermed ikke har den militære kapasiteten til å kunne gå inn med militær makt, men også fordi det kan risikere å utløse en borgerkrig innad i Belarus.
– Et annet mulig scenario er at dette skjer helt uten voldsutøvelse, og at befolkningen og de militære klapper hæla sammen og sier at dette aksepterer vi. Men jeg vil kanskje anta at det er litt mer usannsynlig, sier han.
Heier utelukker likevel ikke at Putin kan ha en plan om å overta landet.
– Man skal aldri si aldri. Det kan skje, fordi innad i det russiske beslutningssystemet er det en form for selvsensur og gruppetenkning, som følge av at FSB og de hemmelige tjenestene er redd for å gi Putin et annet beslutningsgrunnlag enn det han selv helst vil like å se, forklarer han.
Altså dersom den føderal sikkerhetstjenesten i Russland (FSB) gir Putin et feilaktig inntrykk av hva konsekvensene vil bli.
– Da kan vi oppleve det samme som vi så i Ukraina før invasjonen i 2022, nemlig at FSB begynner «å sminke brura». Altså at de begynner å skrive rapporter til Putin som gir et glansbilde av en ikkevoldelig og veldig enkel maktovertakelse av Belarus, legger han til.