«Han sitter her som en uskyldig gutt»

KOMMENTAR: Forsvareren til Marius Borg Høiby retter flengende kritikk mot både mediene og påtalemyndigheten. Til en viss grad har hun et poeng.

Ellen Holager Andenæs er en av to forsvarere for Marius Borg Høiby. Hun var ikke nådig mot forhåndsomtalen av saken mot hennes klient. «Han sitter her som en uskyldig gutt», sa hun i retten tirsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

En tsunami. Slik beskriver forsvarer Ellen Holager Andenæs den flommen av mediedekning som ble utløst da hennes klient, Marius Borg Høiby, ble pågrepet og etterforskning ble innledet mot ham i august 2024.

Det er lett å si seg enig i det. Selv om Høiby i prinsippet skal behandles som alle andre, er det åpenbart at han som kronprinsessens sønn og medlem av kongefamilien har blitt utsatt for en mediedekning som omtrent ingen andre siktede og tiltalte har opplevd. Tusener av artikler, en rekke podcaster, to (foreløpig) bokutgivelser.

«Det er ikke mulig for meg å beskrive hvordan dette har påvirket Marius Høiby. Og det har ingen hensikt å appellere til å ta hensyn til det samlede medietrykket. Hvert mediehus tenker på seg og sitt», sa Andenæs da hun fikk ordet i tingretten.

Enormt medietrykk

Da hadde aktoratet allerede lagt fram tiltalen mot hennes klient. Fire tilfeller av voldtekt. Mishandling i nære relasjoner. Kroppskrenkelse. Trusler. Grov narkotikaforbrytelse. Og så videre. Til sammen 38 tiltalepunkter, som retten skal bruke sju uker til å ta stilling til.

Medieoppbudet i Oslo tinghus er kollossalt. I tillegg til hovedsalen hvor rettssaken foregår, er ytterligere tre saler avsatt til journalister, kommentatorer og andre akkrediterte fra inn- og utland.

Statsadvokatene mener å kunne føre bevis for at Høiby har gjort seg skyldig i lovbrudd som kvalifiserer for mange års ubetinget fengsel.

«En uskyldig gutt»

«Men han sitter her som en uskyldig gutt», sa forsvarer Andenæs.

Og hun har rett. Inntil det foreligger en rettskraftig dom, er Høiby uskyldig.

De aller mest alvorlige anklagene mot Høiby, om voldtekt, vil det være krevende å føre bevis for. Flere av de fornærmede i saken hadde frivillig sex med Høiby, før han etter tiltalen skal ha filmet dem mens de sov eller på annen måte var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.

Sov de virkelig? Forsto Høiby at de sov? Burde han forstått det? Svaret på disse og en rekke liknende spørsmål er helt avgjørende for om han kan dømmes for voldtekt.

Sex og festing

Forsvarer Andenæs påpekte at retten ikke skal felle en moralsk dom. Høiby og enkelte av de fornærmede var del av et «festmiljø» med en rusbruk og et forhold til tilfeldig sex som kan føles fremmed for mange. Men det er ikke straffbart. Hun advarte retten mot å falle for fristelsen til å moralisere over de livsstilsvalgene som Høiby har tatt.

Det er en forsvarers jobb i en sak som denne å så tvil om forklaringene til de fornærmede i saken, men Andenæs understreket at hun ikke beskylder noen for å lyve om sine opplevelser med Høiby.

«Hva er det som får dem til å si at de opplever dette som en voldtekt? Det er uhyre viktig for skyldspørsmålet», sa Andenæs.

Hva forteller bevisene?

Det er vanskelig å ikke trekke paralleller til andre profilerte straffesaker fra den seinere tid.

Det er nemlig slik at de bevisene som legges fram i retten, også kan forstås slik at den tiltalte er uskyldig. Det skjedde i lagmannsretten i saken der en Karmøy-mann var tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs i 1995. Mannen ble blankt frifunnet i en dom som gikk langt i å kritisere påtalemyndigheten for å ha reist tiltale.

Og det skjedde i straffesaken mot trenerpappa Gjert Ingebrigtsen, som også ble frifunnet på alle punkter unntatt ett tilfelle av kroppskrenkelse. Tiltalen om mishandling i nære relasjoner ble blankt avvist av retten.

Forhåndsdømt?

Begge disse sakene hadde det til felles med saken mot Marius Borg Høiby at de tiltrakk seg stor medieoppmerksomhet, der det ble fremmet anklager om forhåndsdømming.

Alle lekkasjene til mediene i Høiby-saken kan nok også ha bidratt til at det har festet seg en oppfatning om at han er skyldig. Men sånn er det altså ikke.

Bare hvis retten ikke er i tvil om hans skyld, skal han dømmes.