Han kravlet over lik for å overleve massakren

3 hours ago 2

En hardt såret Nedžad Avdić, den gang bare 17 år, kravlet over lik og overlevde på mirakuløst vis Srebrenica-massakren i juli 1995.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Fredag 11. juli kl. 23:08

I disse dager er det 30 år siden 8000 muslimske menn og gutter ble drept i landsbyen som FN hadde fortalt at skulle være en trygg lomme.

Det er det verste massedrapet på europeisk jord siden den andre verdenskrig.

Skoleelevene sitter som tente lys når den nå 47 år gamle Nedžad forteller sin historie på Litteraturhuset i Fredrikstad.

– Jeg er den eneste overlevende som i dag fortsatt bor i Srebrenica, forteller han.

Han har vitnet mot flere av hovedmennene bak massakren, både fysisk ved krigsforbryterdomstolen i Haag og via videopptak. Men ansiktet hans var aldri synlig, og stemmen har vært fordreid. Likevel fikk han tilbud om beskyttelse og flytting til hvilket land han ville. Men Avdić ville bli i Bosnia-Hercegovina og etter hvert også i Srebrenica.

Han er lavmælt, men samtidig bestemt. Han sier at det er blitt bedre i landet, men at det fortsatt er serbere som benekter at det skjedde et folkemord i disse julidagene i 1995.

Sammen med familien flyktet han opp i åsene og ut i skogene da de bosnisk-serbisk styrkene omringet Srebrenica. «De jaget oss som dyr», sier Nedžad Avdić. De få og dårlig utstyrte FN-soldatene kunne lite gjøre. Med den beryktede general Ratko Mladić i spissen begynte serberne å skille kvinner og barn fra menn og gutter i stridsdyktig alder.

Nedzad forteller meg om skrekkdagene for 30 år siden. At de først ble stuet inn på en feriestengt skole, så fraktet med lastebiler i puljer til det som viste seg å være et rettersted. Bakbundet ventet han bare på døden i grustaket. Flere kuler fra automatvåpnene traff ham, men 17-åringen levde fortsatt. En soldat gikk rundt og sjekket at alle var døde. Han plasserte en kule i hodet på dem som fortsatt beveget seg. Nedžad klarte å holde seg stille til tross for de enorme smertene.

Lastebilene forsvant for å hente flere muslimske menn. Nedzad oppdaget at en annen mann også beveget seg. Sammen klarte de å rømme fra henrettelsene og etter hvert komme seg over til en del av Bosnia som ikke var kontrollert av serberne.

Historien om Bosnia er historien om det kommunistiske Jugoslavias sammenbrudd. I dag er området delt i Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Nord-Makedonia og Kosovo.

Etter Josip Broz Titos død i 1980 fulgte ti år med økonomisk krise og økte motsetninger mellom delrepublikkene.

Da det brøt ut krig på Balkan, var Europa ikke forberedt. Det kommunistiske Jugoslavia hadde vært et glansbilde som dekket over mulige konflikter. Det skulle etter hvert bli en rekke kriger som var kamper om å sikre seg territorier etter at Jugoslavia falt sammen.

Srebrenica var et sånt sted. Det ligger i Bosnia-Hercegovina, ved grensen til Serbia. Det var en del av det området som serberne så for seg kunne bli et nytt Stor-Serbia.

Men kommunen Srebrenica hadde før krigen 75 prosent muslimsk befolkning. Mange flyktet til landsbyen og trodde altså at de var trygge der. «Det var det eneste stedet der vi kunne søke tilflukt», sier Nedzad til meg.

General Mladić og hans politiske leder Radovan Karadžić skjønte at de ikke hadde noe å frykte fra FN-styrkene. De hadde dessuten støtte fra Serbias president Slobodan Milošević.

Befolkningen den gang besto av 43 prosent muslimer, 31 prosent serbere og 17 prosent kroater. I dag er omtrent halvparten muslimer.

Dagens Bosnia-Hercegovina har et komplekst politisk system som reflekterer landets etniske mangfold. Det øverste statsorganet er presidentskapet, som består av tre medlemmer, én fra hver av folkegruppene bosnjaker, serbere og kroater. Landet har også en hårfin balansegang mellom sentralmakt og desentralisering. Den serbiske delen av landet, Republika Srpska, har de siste årene flere ganger leflet med tanken om å løsrive seg.