1 week ago
16
Ett øyeblikk vil Mani Hussaini sent glemme. Nå har han for første gang fått et håp.
Publisert 10.12.2024 21:42 Sist oppdatert nå
– Når jeg ringer hjem til slektningene mine nå, så hører jeg at det er glede og feststemning, sier Mani Hussaini.
Han flyktet fra regimet til Bashar al-Assad sammen med familien da han var barn. Nå sitter han på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Hussaini sammenligner 8. desember for syrere med 8. mai for nordmenn.
– Det er dagen det syriske folk ble frigjort fra despoten Assad og hans 50 år lange regime. Det er deres frigjøringsdag.
Samtidig som mange med syrisk bakgrunn feirer, opplever Hussaini at mange også er litt ambivalente.
– Vi vet ikke helt hva som vil skje de neste dagene, ukene og årene som
kommer. Så det er en glede med forbehold, sier han.
Fikk 50 piskeslag
Som kurdere ble familien til Hussaini nektet å snakke morsmålet sitt utenfor husets fire vegger.
At det var forbudt, fikk han en kraftig påminnelse om da han gikk i fjerdeklasse.
– Jeg forsnakket meg med en medelev på kurdisk, og fikk 50 piskeslag på hendene som straff av rektor foran hele skolen, forteller han.
Faren hans arrangerte politiske møter hjemme, noe som førte til at han ble forfulgt av det hemmelige politiet i Syria.
– I 1998 ble han tatt av sikkerhetspolitiet og skulle likvideres. Heldigvis så er regimet så korrupt at vi kunne betale oss ut av det og rømte landet, sier Hussaini.
Han forteller at Syria har blitt styrt som en politistat i 50 år og at Assad har brukt brutale virkemidler for å holde på makten, som sikkerhetspoliti, overvåking og tortur.
– Regimet har spilt på frykt i 50 år, så ingen trodde denne dagen skulle komme. Det føles helt uvirkelig at regimet er over. Derfor er nok mange med syrisk bakgrunn så lettet nå, sier han.
– Som bursdag og julaften
4,8 millioner syrere har flyktet over grensen til naboland under borgerkrigen.
I tillegg er 7,2 millioner mennesker intern fordrevet, ifølge en rapport fra FNs høykommissær for flyktninger.
– Det meldes allerede om at flyktninger som oppholder seg i grenseområdene, nå vurderer å reise hjem. Mange av dem er allerede i gang med hjemreisen, så det er veldig positivt, sier Hussaini.
– Hvis du fikk muligheten selv nå, ville du dratt tilbake?
– For min egen del, så er jeg norsk og har to små unger. Jeg tenker på norsk, jeg drømmer på norsk. Men jeg glemmer aldri hvor jeg er fra og hva det har gjort med meg som menneske, sier han.
Hussaini forteller at barna hans alltid har vært nysgjerrige og lurt på hvor han er fra og hvordan huset hans ser ut der.
– Jeg kaller barna mine for kurdiske vikinger, sier han og ler.
For første gang øyner han et håp om en dag å kunne vise dem hjemlandet.
– I går fortalte jeg eldste datteren min på seks år at landet er fritt, og at vi kanskje kan reise dit sammen en dag, slik at jeg kan vise henne huset mitt. Hun ble så glad at det var som om det var julaften og bursdag på samme dag.
Samtidig prøver han å senke forventningene deres litt.
– Det kan ta lang tid før Syria er et trygt land igjen.
Frykter forverring
Seniorforsker ved Prio, Hilde Henriksen Waage, er ikke spesielt optimistisk med tanke på hvilken fremtid syrerne går i møte.
– Bekymringen for historikere som meg, som kanskje gjør meg til en gledesdreper, er at de historiske erfaringene viser at det ofte har gått fra vondt til verre, sier hun og viser til flere eksempler:
– Ikke bare for Iran, men Afghanistan etter 20 år med Taliban, Irak med Saddam Hussein og en oppløst stat, for ikke å snakke om Libya.
Waage mener man ikke kan sammenligne helt, men sier regimefallene har noen fellestrekk:
– I disse grusomme regimene, som Syria også har vært, så er det terror og brutal undertrykking som er limet i nasjonen. Og når du tar bort det limet, så er det veldig ofte sånn at bitene faller fra hverandre.
Fakta om borgerkrigen i Syria:
- Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
- Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
- En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
- Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
- En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS. Den støtter den kurdiskledede SDF-styrken i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.
- SDF erklærte i mars 2019 at IS var territorielt nedkjempet i Syria. I oktober trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
- I mars 2020 inngikk Russland og Tyrkia en våpenhvileavtale i Idlib som fikk en slutt på kampene mellom regjeringsstyrkene og opprørerne. Idlib-provinsen er fortsatt opprørsstyrkenes siste bastion.
- 27. november 2024 innledet opprørere med islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i spissen en stor offensiv mot regjeringskontrollerte områder.
- De neste dagene inntok opprørere byene Aleppo, Hama og Homs, og natt til 8. desember rykket de inn i hovedstaden Damaskus og erklærte at Assad-regimet var styrtet.
Kilde: FN, SOHR, NTB
På randen av sammenbrudd
Raymond Johansen er leder i organisasjonen Norsk folkehjelp, som har cirka 70 ansatte på bakken i Syria nå.
– Det er tid for jubel og glede etter diktatorens fall, men det er også mye usikkerhet. Mange av de som har flyktet, vil helt sikkert ønske å komme hjem, sier han.
Han viser til at Syria er at land i stor fattigdom. Hele 90 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen, og mer enn 80 prosent er matusikre, ifølge FN.
Johansen mener det er positive signaler om en rolig maktovertakelse, men håper samtidig at det unngås borgerkrig.
– Vi får virkelig håpe at internasjonale spoilere holder seg unna, om det er Russland, Iran, Tyrkia eller Israel, som alle på ulike måter har deltatt og kan påvirke utviklingen på en negativ måte, sier Johansen.
Håpet
Syrias befolkning er overveiende arabere, med flere minoriteter og religioner.
Hussaini har et håp om at hjemlandet vil se langt bedre tider fremover.
– Det vi håper på, er at dette åpner for en inkluderende prosess hvor alle syrere med ulike etnisiteter og religioner kommer sammen og legger grunnlaget for et nytt Syria, sier Hussaini.
Han vil at landet skal holde frie, demokratiske valg.
– Vi kan sette en ny standard i Midtøsten, hvor man ivaretar sine minoriteter og kan begynne å lage et land basert på liberale verdier og demokrati, sier han.
– Vanskelig
Mohammed al-Bashir, som har ledet myndighetene i opprørskontrollerte Nordvest-Syria, ble tirsdag utnevnt til Syrias midlertidige statsminister. Han skal lede en overgangsregjering fram til 1. mars.
– Det er vanskelig å se for seg hvordan alle disse grupperingene skal samarbeide om enhetlig syrisk stat. Det er selvfølgelig drømmen og håpet, men det gjenstår å se hvordan dette går, sier Waage.
Johansen minner om viktigheten av internasjonal støtte til Syria i tiden som kommer.
– Det internasjonale samfunnet må intensivere hjelpen til et land, som står på randen av sammenbrudd etter alle disse årene med en diktator.
English (US)