Han eier krigen og må ta ansvar for den

Mange iranere gledet seg da det ble kjent at landets øverste leder Ali Khamenei var død. Men det var også titusener av regimetilhengere som samlet seg i sorg. Foto: Hadi Mizban / AP / NTB

Irans regime fortjener ingen medynk. Men denne krigen kan spinne helt ut av kontroll.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er lov å håpe at det kommer gode ting ut av Israels og USAs angrep på Iran. Det beste som kan skje, er dette: Irans undertrykkende presteregime mister makten etter 47 år. 90 millioner iranere samler seg på tvers av alle skillelinjer om en politisk prosess som har rettsstaten og demokratiet som mål. En særlig seier vil det være for Irans kvinner, som er holdt nede og fratatt rettigheter på utålelig vis.

Da det i vinter kom til nye landsomfattende demonstrasjoner i iranske byer, viste regimet sitt sanne vesen. Revolusjonsgardens soldater skjøt ned og drepte tusenvis av mennesker, utelukkende fordi de hadde mot til å si sin mening.

Denne krigen skulle likevel aldri vært startet, for den kan komme helt ut av USAs og Israels kontroll. Faren er stor for at bombe- og rakettkrigen trekker i langdrag, med store ødeleggelser og tap av liv i mange land som resultat. Det brer seg også en frykt for at Iran med sine mange folkegrupper kastes ut i kaos og borgerkrig.

Krigen ble startet uten godkjennelse fra FN og er enda et nederlag for den regelstyrte verden. Etter folkeretten er det ikke lov å gå til angrep for å skifte ut regimet i et annet land. Slik svekker denne krigen også kraften i Vestens kritikk mot Russlands folkerettsbrudd i Ukraina.

Skulle det komme etterretningsmateriale som viser at Iran hadde planlagt et snarlig angrep på Israel eller andre, kan saken stille seg annerledes. Men så langt er det lite som tyder på dét. Heller ikke er Iran i nærheten av å ferdigstille sitt fryktede atomvåpenprogram.

I 2015 fikk USAs president Barack Obama forhandlet frem en atomavtale med Iran. Den fikk tilslutning fra alle fem vetomakter i FNs sikkerhetsråd. Avtalen ga internasjonalt innsyn i atomprogrammet mot at de økonomiske sanksjonene mot landet ble opphevet.

Obamas etterfølger, president Donald Trump, syntes at atomavtalen var dårlig. Han burde ha jobbet for å forbedre den, men sa den i stedet helt opp i 2018. Etter sitt comeback som president har Trump forhandlet med iranerne om en ny avtale uten å lykkes.

Iran bidro lite til å få disse forhandlingene på rett spor. Landet fortsatte i stedet med sine overgrep mot egen befolkning og sin støtte til islamistiske bevegelser i naboland. Til slutt startet Trump en ny krig i Midtøsten, i strid med valgløfter om å sette Amerika først og holde landet unna kriger.

Det er et høyt politisk spill der Trump må ta ansvar i lang tid. Han kan ikke bare ta et steg tilbake og se på at Iran faller sammen i kaos.