Historikere snubler på underholdningens premisser

Historien blir ikke rikere av å dikte intensjoner og følelser inn i enkeltmenneskers skjebner, mener Aftenpostens anmelder om to bøker om gamle norske drapssaker.

Historiker Ole-Albert Rønning Nordby gransker en drapssak fra Ringsaker i 1432, hvor en kvinne ved navn Gudrun ble dømt for å ha drept ektemannen. Foto: Agnete Brun/Kagge

Da TV-serien «How to Get Away with Murder» ble lansert i september 2014, tett etterfulgt av podkasten «Serial», var det begynnelsen på en true crime-bølge verden aldri virker å gå lei. Nå har det kommet to bøker som kan tyde på at sjangeren også har nådd det norske rettshistorikermiljøet. Begge bøkene er basert på oppsiktsvekkende drapssaker, og forfatterne bruker betydelig mengde blekk på å poengtere at dette er sensasjonelt stoff fra virkeligheten.

Den første boken kom i fjor høst og er skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitet i Bergen. I «Forsvarstale for eit vondt menneske» forteller han om Kari Knutsdatter, som i 1771 ble halshugd for drap på fire egne spedbarn og medvirkning til drap på en kvinne.