Hagefugltelling: Stadig viktigere å følge med

Den årlige hagefugltellingen er godt i gang over hele landet.

Men i forkant av årets telling kom ferske tall som viser en tydelig nedgang i fuglebestandene i det norske kulturlandskapet.

I løpet av de siste 25 årene har antall fugler gått ned med rundt 25 prosent.

Flere av artene som går tilbake, er også vanlige gjester på fôringsplasser, og blir ofte fanget opp i den årlige hagefugltellingen.

Fortsatt noen dager igjen

Den populære tellingen, hvor opp mot 30.000 nordmenn deltar, startet 17. januar og varer til 1. februar.

Tellinga har blitt viktig for kunnskapen om fuglebestandene våre.

– Den blir stadig viktigere. Det er så store mengder data at det blir et ganske robust materiale av det, sier fugleekspert Frode Falkenberg.

Resultatene nordmenn samler inn under tellinga, samsvarer godt med andre undersøkelser.

– Når vi sammenligner hagefugltellinga med mer kvalitative undersøkelser, som hekkefuglovervåking, ser vi at det er nære sammenhenger, sier Falkenberg.

Selv om tellinga gir et øyeblikksbilde, mener han den har stor verdi over tid.

– Hagefugltellinga vil være en viktig støtte til kunnskapsgrunnlaget for de 20–30 vanligste artene som opptrer jevnlig i norske hager.

En fantastisk dugnad

En av bidragsyterne under årets hagefugltelling er Kristin Solberg, som holder til i Løten i Innlandet.

– Jeg tenker at dette er en fantastisk dugnad for å få en oversikt over hvordan det står til med fuglelivet vårt i Norge, sier Solberg.

Selv har hun oppdaget at skjærene i hagen passer på småfuglene.

– De varsler hvis det kommer hønsehauk om sommeren, og hvis katta har kommet seg ut og begynt å bevege seg rundt.

Solberg følger nøye med, og har telt rundt 35 pilfink den siste tida.

Kongen av norske hager

Kjøttmeis er den vanligste gjesten i norske hager, og finnes i så mye som 95 prosent av hagene våre.

Men også for den viser tallene en jevn tilbakegang.

Siden hagefugltellingen startet i 2008, har antall kjøttmeis per hage gått ned fra rundt ti til litt over seks individer.

– Vi har hatt en jevn tilbakegang i kjøttmeis siden vi starta, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

Hva som er årsaken er ikke klar, og den negative utviklingen gjør arten ekstra interessant å følge videre.

Samtidig minner Eggen om at fôring kan ha betydning for flere arter, særlig for de som sliter mest.

– Gulspurven er veldig glad i havre. Den er en havrespesialist og spiser ikke solsikkefrø, sier Eggen.

Gode værforhold

De siste ti årene har antall fôringsplasser i landet økt fra 6435 til 10.024, og antall individer har holdt seg stabilt gjennom de siste tre årene.

Toppåret for tellinga var i 2022, hvor så mye som 727.548 fugler ble registrert.

Siden 2015 har antall registrerte arter ligget stabilt på rundt 150.

Det tyder på at hagefugltellinga over tid fanger opp et bredt og konstant spekter av arter, og gir et godt grunnlag for å følge utviklingen hos de vanligste fuglene i norske hager fra år til år.

Falkenberg forteller at forholdene ligger godt til rette i store deler av landet med enten snø eller kulde, under årets telling, som varer til søndag 1. februar.